PROSJEKTER

Vegvesen-rapport: Flaskehalsene på Senja kan fjernes for 300 millioner kroner

Sjømatnæringa mener det haster med å bedre framkommeligheten på Senja-veiene.

Tungtransport lastet med fisk på vei opp fylkesvei 277 fra Husøy - på sommerføre.
Tungtransport lastet med fisk på vei opp fylkesvei 277 fra Husøy - på sommerføre. Foto: Ole André Helgaas, Statens vegvesen
13. aug. 2019 - 16:39

Statens Vegvesen har gjort ferdig en rapport som viser hvordan veiene på Senja i Troms kan utbedres slik at tungtransporten til og fra de mange fiskebedriftene i området får bedre framkommelighet.

I dag lider ti fiskemottak, seks matfiskprodusenter og rundt 150 fiskefartøy av dårlige og smale veier som stadig stenges på grunn av ras eller uvær, og rapporten fra Vegvesenet beskriver hvordan ITS-tiltak, skredsikring, veiutbedringer og omlegging av drift- og vedlikehold kan fjerne dagens flaskehalser på syv utsatte fylkesveistrekninger.

Rapporten konkluderer med at de anbefalte forslagene vil koste mellom 300 og 530 millioner å gjennomføre. Prisanslaget er grovt, med en feilmargin på minus 20/pluss 40 prosent. I tillegg kommer økte driftskostnader på grunn av ITS, aktiv skredsikring og mer brøyting og strøing.

ITS-tiltakene innebærer blant annet forbedret mobilekning og mobilitetssystemer som for eksempel "takting" hvor ITS-systemer brukes til å synkronisere hastigheten til kjøretøy på smale veistrekninger slik at de møtes på steder hvor det er plass til å passere hverandre.

Aktiv skredsikring er såkalte sprengningsinstallasjoner som skal brukes til kontrollert utløsning av snøskred.

De foreslåtte tiltakene fordeler seg som følger på de syv prioriterte veistrekningene:

Fylkesvei 862 Mefjordbotneidet-Senjahopen

Følgende skredsikringstiltak er foreslått:

Svarthollatunnelen øst: 40 meter skredoverbygg og en sprengningsinstallasjon.

Breitindtunnelen vest: Fem sprengingsinstallasjoner, og en fangdam med kulvert for sørpeskred.

Skarvhammarn og Hestesletta: Åtte sprengingsinstallasjoner og radarvarsling/stenging.

Svarthollatunnelen vest: 30 meter overbygg og 70 meter fanggjerder eller mur.

Bratthesten tunnel øst: 150 meter snøfanggjerde

Bratthesten tunnel vest: 100 meter støtteforbygninger/snøgjerde

Kvalvika: 150 meter støtteforbygninger/snøgjerde og tre skredtårn

Otervika: 1000 meter støtteforbygninger/snøgjerde

Utbedring av 2,7 en kilometer strekning mellom Breitindtunnel og Mefjordaksla til tofelts veg med møteplasser.

Drift/vedlikehold: Det er ikke foreslått permanente tiltak for Mefjordbotneidet – Senjahopen, men rapporten foreslår at man vurderer økt vinterdrift på deler av strekningen inntil de langsiktige tiltakene er på plass.

ITS-tiltak: Værstasjon, basestasjon, informasjonstavle, kameraer, kommunikasjonsutstyr

Totale kostnader for strekningen Mefjordbotneidet-Senjahopen er beregnet til mellom  135 og 240 millioner kroner.

Fylkesvei 277 Huselv-Husøy

Følgende skredsikringstiltak er foreslått:

Riventunnelen sør: 100 meter støtteforbygninger/snøgjerde

Fjellsendtunnelen vest: 100 meter støtteforbygninger/snøgjerde og utsprening av fanggrøft

Utbedring av 710 m veg til tofeltsveg, 11 nye møteplasser, utvide 16 eksisterende møteplasser og etablere 2 nye kjettingplasser.

Drift-/vedlikehold: Det foreslås økt vinterdrift på strekningen Huselv – Husøy (høyfjellsrodestandard).

ITS-tiltak: Basestasjon, værstasjoner, informasjonstavler, trafikkmålepunkter, kameraer, kommunikasjonsutstyr.

Totale kostnader for strekningen Huselv-Husøy er beregnet til mellom 50 og 80 millioner kroner.

Fylkesvei 86, Straumsbotn-Torsken

Skredsikringstiltak er ikke foreslått på strekningen.

Utbedring av 11 eksisterende møteplasser og bygging av 20 nye møteplasser på strekningen Straumen bru-Ballesvika. På strekningen Torskenskaret-Torsken foreslås det 10 nye møteplasser og utbedring av 5 eksisterende møteplasser.

Drift/vedlikehold: Det er ingen foreslåtte tiltak på drift/vedlikehold for Straumsbotn - Torsken.

ITS-tiltak: Basestasjon, værstasjon kameraer, kommunikasjonsutstyr.

Totale kostnader for strekningen Straumsbotn-Torsken er beregnet til mellom 30 og 55 millioner kroner.

Fylkesvei 232 Svanelvmoen-Sifjordbotn

Følgende skredsikringstiltak er foreslått:

«Bløtkakesvingen»: 200 meter støtteforbygninger/snøgjerde og erosjonssikring Kaperskartunnelen vest: To sprengningsinstallasjoner

Vegutbedring: Det er ingen foreslåtte tiltak på strekningen.

Drift/vedlikehold: Det er ingen foreslåtte tiltak på strekningen.

ITS-tiltak: Basestasjoner, værstasjon, trafikkmålepunkt, kameraer, kommunikasjonsutstyr

Totale kostnader for strekningen Svanelvmoen – Sifjordbotn er beregnet til mellom 25 og 40 millioner kroner.

Fylkesvei 243 Sifjordbotn-Flakstadvåg

Følgende skredsikringstiltak er foreslått:

Sifjordskaret: 600 meter støtteforbygninger/snøgjerde

Utbedring av åtte eksisterende møteplasser og byging av 14 nye møteplasser mellom Lavika og Gjeskeneset.

Drift/vedlikehold: Ingen foreslåtte tiltak på strekningen.

ITS-tiltak: Basestasjon, kameraer, kommunikasjonsutstyr

Totale kostnader for strekningen Sifjordbotn – Flakstadvåg er beregnet til mellom 30 og 50 millioner kroner.

Fylkesvei 86, Svanelvmoen-Straumsbotn

Skredsikring: Det er ikke foreslått noen tiltak på strekningen.

Vegutbedring: Det er ingen foreslåtte tiltak på strekningen.

Drift og vedlikehold: Det er ingen foreslåtte tiltak på strekningen.

ITS-tiltak: Værstasjon, kameraer

Totale kostnader for strekningen Svanelvmoen – Straumsbotn: 2-3 millioner kroner.

Store økonomiske konsekvenser

Det blir nå opp til Troms fylkeskommune å ta planene videre, og sørge for finansiering av prosjektene. I og med at Vegvesenets rapport er bestilt av regjeringen, er det imidlertid skapt forventninger om at staten vil ta en del av regninga for veitiltakene som berører fire kommuner, slår seg sammen til Senja kommune fra nyttår 2020.

Troms fylkeskommune har  bedt Vegvesenet utrede videre en plan for utbedringsprosjekter av fylkesveier hvor også mulighetene for statlig finansiering skal vurderes. Denne rapporten vil omfatte adskillig flere fylkesveier enn de syv strekningene i Senja kommune, og er ventet senere i høst.

Vegvesenet har i Senja-rapporten også forsøkt å anslå den samfunnsøkonomiske nytten av bedre veier i området. De skriver at en dag med vinterstengte veier kan bety 1,5 millioner kroner i tapte inntekter for de to lakseslakteriene som berøres, mens et døgns forsinkelse for en lastebil full av fersk skrei vil medføre et inntektstap på mellom 400.000 og 750.000 kroner. En dags driftsstans hos en fiskematprodusent kan bety tap på en halv million kroner.

Mannskapsmangel på grunn av stengte veier, vil også kunne få store samlede økonomiske konsekvenser for de 150 fartøyene som er hjemmehørende på Senja. I rapporten står det at det ikke er urealistisk å anslå at en stenging av veien til for eksempel Husøy (fylkesvei 277) kan føre til kvalitetsforringelse for 50 tonn torsk verd 1,5 millioner kroner.

– Haster med å utbedre veiene

I en pressemelding Sjømatklyngen Senja har sendt ut i forbindelse med framleggelsen av Vegvesenets rapport, skriver de at de er fornøyd med arbeidet som er gjort for å kartlegge flaskehalsene på transportveiene til medlemsbedriftene.

Klyngen mener veksten i næringa bremses av veier som er smale, bratte, uoversiktlige og utsatt for uvær og ras - og dårlig dimensjonert for tung aksellast. Sjømatklyngen påpeker at antall vogntog knyttet til sjømatnæringa har vokst fra 10.000 til 20.000 i løpet av de fem siste årene, og skriver at det haster med å bedre framkommeligheten på disse veiene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.