Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.
– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.
Budsjettet som helhet blir presentert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse klokka 11 torsdag.
Ekspansivt budsjett
Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende budsjett til et svakt ekspansivt budsjett.
Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent i norsk økonomi.
Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep.
Prisveksten alene er anslått til rundt 5 prosent i år – mot et anslag på 2,8 prosent da statsbudsjettet ble utarbeidet i fjor. Ifølge budsjettdokumenter NRK har fått tilgang til, anslår regjeringen nå en prisvekst på 5,4 prosent i 2023, som er en betydelig oppjustering fra tidligere prognoser.
Norge deltar i luftvernkoalisjon for å støtte Ukraina
Fortsatt høy aktivitet
– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett virker fornuftig og vil trolig ikke føre til mer inflasjon, mener økonomiprofessor Kalle Moene.
– Vi som kommenterer kommer ofte med veldig generelle og bombastiske uttalelser, men det virker fornuftig det regjeringen har gjort. De har vært nødt til å øke noen utgifter, men ser ut til å ha gjort det på en fornuftig måte, sier Moene, som er professor ved Universitetet i Oslo.
Han sier den økte pengebruken i forslaget trolig ikke vil bremse prisstigningen, men at det heller ikke nødvendigvis er fornuftig å bremse prisstigningen gjennom revidert nasjonalbudsjett.
– Jeg tror ikke det vil lede til inflasjon, og gjøre prisstigningen vedvarende. Det er heller en delvis kompensasjon for prisstigningen som har vært, sier Moene.
Ser økt rente
Regjeringens forslag øker oljepengebruken med 56 milliarder kroner. DNB Markets-sjeføkonom, Kjersti Haugland, mener dette rimer dårlig med Vedums uttalelser fra i høst om at regjeringen ville stramme inn på oljepengebruken.
– Budsjettet kommer nok til å bidra til å løfte norsk økonomi og aktiviteten i norsk økonomi. I en tid hvor inflasjonen er høy, vil dette bidra på marginen til å styrke vår tro på at Norges Bank vil øke renten til 4 prosent i september, sier Haugland til NTB.
Heller ikke Haugland tror det er budsjettet som vil drive inflasjonen videre.
– Det er alt det som har skjedd i forkant, blant annet offentlig pengebruk under pandemien, og så er det internasjonale faktorer som spiller inn.
Støre: – Vi trenger mer penger til forsvar
