Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg? Jeg kunne tenkt meg å bli sivilingeniør, og gjerne arbeidet innen oljeindustrien. På skolen var matematikk, fysikk og kjemi mine favorittfag og alle – inkludert meg selv – tok for gitt at jeg skulle velge å studere på NTH. Jeg fikk også studieplass der. Rett før jeg skulle flytte til Trondheim, snudde jeg. Jeg fikk lyst å forsøke juss, og på jussen ble jeg.
Hva er ditt beste minne fra yrkeskarrieren? Det må være den gang jeg fikk jobb hos Sivilombudsmannen. I studietida hadde jeg drømt om å jobbe der, og det var en stor dag da jeg fikk jobbtilbud. Ellers var min første sak i retten en stor opplevelse. Jeg var fryktelig spent, og ble fylt med enorm glede og iver da jeg opplevde at jeg behersket rollen.
Hvilket minne fra yrkeskarrieren ville du helst vært foruten? Å bli forfulgt og truet i over ett år av en motpart i en tidligere rettssak. Truslene gikk også ut over mine to små barn. Det var tøft og er en sterk påminnelse om hvor mye følelser som kan være involvert i de sakene jeg arbeider med. Truslene var meget alvorlige og de gikk over halvannet år. Vedkommende var i starten anonym, ringte fra mobiltelefon uten abonnement. Han ga uttrykk for at jeg ikke skulle føle meg trygg og at han visste hvor mine barn gikk på skole/barnehage. Han ringte opp gjentatte ganger – også gjennom nettene – og kom med slibrige meldinger. Han sendte meg også flere sms da jeg gikk på vei til jobb tidlig om morgenen hvor det framgikk at han visste hvor jeg var. Han fulgte med andre ord etter meg. Han skrev han ville ta både meg og mine barn. Han ga uttrykk for at jeg hadde gjort ham en stor urett, og at han ville gjengjelde det ved å ødelegge livet mitt. Jeg var flere ganger i kontakt med politiet, og etter hvert forsto vi hvem mannen var. Han var i mental ubalanse, som også var noe av bakgrunnen i selve saken. Helt bevisst valgte jeg ikke å anmelde ham. Bakgrunnen for dette valget var at jeg vurderte det som sannsynlig at han ville plage meg mer hvis jeg gikk til et slikt skritt.
Hva vil gjøre norsk arbeidsliv bedre? Gode ledere som er flinke til å motivere og som tør å skyve medarbeidere opp og frem, er viktig for norsk arbeidsliv. I forlengelsen av dette vil jeg nevne evnen til å kommunisere. I flere av de sakene jeg har hatt har det slått meg at kimen til mange konflikter er mangel på kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi kvier oss for å ta de vanskelige samtalene, men de er nødvendige. Gjennom kommunikasjon er det lettere å skape forståelse og aksept.
