Atomkraft

Ukrainske atomanlegg bekymrer norske strålevernmyndigheter

Det er ikke Tsjernobyl-anlegget de er mest urolige for.

Den nye stålsarkofagen kom på plass over den eksploderte Tsjernobyl-reaktoren i 2016. Men det er mange andre atomkraftanlegg i bruk i Ukraina.
Den nye stålsarkofagen kom på plass over den eksploderte Tsjernobyl-reaktoren i 2016. Men det er mange andre atomkraftanlegg i bruk i Ukraina. (Foto: Efrem Lukatsky/AP/NTB)

Det er ikke Tsjernobyl-anlegget de er mest urolige for.

Krigen i Ukraina gjør norske strålevernmyndigheter bekymret. Men det de er mest urolige for, er ikke Tsjernobyl-anlegget men de mange andre virksomme reaktorene som sørger for store deler av elektrisiteten folk i Ukraina trenger.

Ukraina får halvparten av sitt strømforbruk dekket av de 15 reaktorene. Astrid Liland, avdelingsdirektør for beredskap i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), understreker at de har et annet design enn anlegget der ulykken skjedde i 1986.

– Så vi vil ikke få akkurat det samme ulykkesforløpet og ikke så store konsekvenser som ved ulykken i Tsjernobyl, sier Liland.

Reaktor 4 ved kjernekraftanlegget i Tsjernobyl eksploderte natt til 26. april 1986 i forbindelse med testing under et årlig vedlikehold. Dette regnes som tidenes verste atomulykke.

Kontrollrommet i den nedstengte reaktor 3 i Tsjernobyl. Foto: Efrem Lukatsky/AP/NTB

Etter hvert ble reaktoren dekket av en sarkofag. Langt på overtid, og da dette skallet holdt på å gå i oppløsning, gjorde et internasjonalt samarbeid at en ny, ti meter tykk stålsarkofag kom på plass i 2016.

Også etter dette har det vært strenge restriksjoner på bevegelser i området – som likevel har vært et yndet mål for turister som sikter mot å oppleve noe litt utenom det vanlige.

Erobret av russerne

Tsjernobyl-ulykken

Natt til 26. april 1986 eksploderte en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kyiv, like ved grensen til Hviterussland.

Rundt 50 brannmenn og redningsmannskaper døde av strålingsdosene de fikk mens de prøvde å slukke brannen.

Enorme mengder radioaktive partikler ble ført med vinden nordover i det som regnes som tidenes verste atomulykke.

70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Hviterussland, men også Norge og Sverige ble hardt rammet.

Det er stor uenighet om de mer langsiktige helsekonsekvensene av Tsjernobyl-ulykken.

Anslag viser at 8000 til 10.000 barn, de fleste i Hviterussland, fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. De aller fleste overlevde.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9000 mennesker livet, mens miljøorganisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.

På den første dagen av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 erobret landets styrker det tidligere atomkraftverket, ifølge ukrainske myndigheter.

Kilder: NTB og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Torsdag kveld opplyste Ukrainas president via en rådgiver at russiske styrker har erobret det tidligere atomkraftverket, som ligger rundt 13 mil nord for hovedstaden Kyiv.

Da var status og tilstand for anlegget ikke kjent.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ber om maks tilbakeholdenhet etter meldingene om at russerne hadde tatt kontrollen over anlegget.

– Våre styrker ofrer livet for å hindre en gjentakelse av tragedien fra 1986, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter tidligere torsdag.

Det er mye radioaktiv forurensning i området, forklarer Liland.

– Trefninger vil kunne føre til at det virvles opp og sprer seg i nærområdene. Selve ulykken er ikke mulig å gjenskape, for reaktorene der er ikke i drift, sier hun til NTB.

Ved skogbranner i området har radioaktiv forurensning blitt virvlet opp. Med følsomme måleinstrumenter har DSA kunne registrere dette også i Norge.

– Det er så ørsmå mengder at det ikke har betydning for liv og helse, men for folk i nærområdet vil det ha større betydning, sier avdelingsdirektøren.

Mer bekymret for de andre

Men DSA er altså mer bekymret for de 15 andre reaktorene som fortsatt er i drift i Ukraina, blant dem det største anlegget for atomkraft i Europa.

– Sikkerheten er avhengig av kvalifisert personell og av kritisk infrastruktur som strøm og vann. Vår bekymring er at de ikke får strøm og vann, eller at ansatte ikke kommer seg på jobb, sier Liland.

– Hvis anleggene blir tatt over at militære styrker, er det uvisst hva som kan skje. Det er ikke hvem som helst som kan drive et kjernekraftverk.

Kan få konsekvenser

Samtidig vil det kunne få store konsekvenser for Norge dersom vinden blåser hitover.

Liland trekker også fram at en tidligere ikke har noen erfaring med aktive kamphandlinger i land med operative kjernekraftverk.

– Så vi er jo bekymret for det, sier hun.

tidligere denne måneden. Torsdag ble området tatt av russiske styrker, ifølge Ukraina. Foto: Mykola Tymchenko/AP/NTB

Etter Krim-krisen i 2014 mistet ukrainske myndigheter kontrollen over en rekke radioaktive kilder som brukes i forskning, medisin og industri, og DSA er også nå bekymret for at slikt kan komme på avveie og misbrukes.

Les også

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå