Ny stålhvelving halverer stråling fra Tsjernobyl

«Skjoldet» er ferdig først neste år, men har allerede gitt resultater.

Den nye stålhvelvingen over reaktor 4 har allerede ført til en halvering av bakgrunnsstrålingen ved kraftverket i Tsjernobyl
Den nye stålhvelvingen over reaktor 4 har allerede ført til en halvering av bakgrunnsstrålingen ved kraftverket i Tsjernobyl Bilde: Sergei Chuzavkov
NTB
6. jan. 2017 - 09:01

Den radioaktive strålingen på og rundt reaktoren som brant i Tsjernobyl i 1986, er halvert etter at en ny stålkonstruksjon har kommet på plass over den skadde reaktoren.

Konstruksjonen av det nye overbygget har pågått siden 2012 og skal etter planene være helt ferdig først til neste år, men allerede nå har det nye «skjoldet» gitt resultater.

– Dette har hatt en effekt helt siden stålhvelvingen ble satt på plass over reaktoren, sier Sergij Kondratenko, som er nestsjef for prosjektet.

Dekker reaktoren

Den nye konstruksjonen kom på plass i november og dekker hele bygget med den skadde reaktoren. Bygget minner om en gigantisk idrettshall i rustfritt stål.

– Dette er den største flyttbare konstruksjonen som menneskeheten noen gang har bygget, sa Ukrainas president Petro Porosjenko under seremonien hvor stålbygget ble presentert.

Det er 108 meter høyt og rager dermed høyere enn Frihetsgudinnen i New York. Bygget er tre ganger så tungt som Eiffeltårnet i Paris.

Prislappen tilsvarer 20 milliarder kroner, og kostnadene er delvis dekket av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).
 
Formålet er å hindre at radioaktive stoffer slipper ut av betongkonstruksjonen som ble bygget over atomkraftverket etter ulykken. Betongen har allerede begynt å sprekke opp, og det har vært frykt for at den gamle konstruksjonen kan rase sammen hvis den rammes av ekstremvær.
 
– Radioaktivt støv inne i konstruksjonen blåser ut av sprekkene, forklarer Sergej Paskevitsj fra Det ukrainske instituttet for sikkerhetsproblemer ved atomkraftverk.
 
Stålbygget er bygget for å tåle både jordskjelv, og tornadoer som antas å ramme området én gang per 1 million år. Meningen er at det skal beskytte Europa fra nye radioaktive Tsjernobyl-utslipp de neste hundre årene.
 

Ubebodd

Atomkatastrofen i Tsjernobyl i det daværende Sovjetunionen inntraff 26. april 1986 da det oppsto en dampeksplosjon og en påfølgende brann i reaktor nummer 4 ved kjernekraftverket. Ulykken krevde 31 liv umiddelbart, men langtidseffekten radioaktive strålingen er fortsatt ikke fullstendig kartlagt. Den knyttes blant annet til kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn.

I mange år var reaktoren dekket av en betongsarkofag i et forsøk på å hindre videre stråling. Det er denne som erstattes av den mer omfattende stålkonstruksjonen som nå er på plass.

Byen Pripjat, som ble bygget for å huse blant annet arbeiderne på kraftverket, ble fraflyttet få dager etter ulykken. Den er fortsatt ubebodd. Tsjernobyl og Pripjat ligger i Ukraina, rundt 15 mil nord for hovedstaden Kiev.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.