Debatt

Ukraina bygges nå – men hvor er norsk byggenæring?

Norge har lovet historisk stor støtte til Ukrainas gjenoppbygging. Nå må vi omsette politiske ambisjoner til konkrete prosjekter, og norsk bygg- og anleggsnæring må være med.

Ukrainske byer utsettes for kraftige angrep, og gjenoppbygging må skje mens krigen pågår, poengterer innleggsforfatterne.
Ukrainske byer utsettes for kraftige angrep, og gjenoppbygging må skje mens krigen pågår, poengterer innleggsforfatterne. Foto: Christian Engelsen
Mikael Ullerø, senior prosjekteringsleder i AF-Gruppen, og Katrine Hærem Erskine, forretningsutvikler i Sintef
3. juli 2026 - 15:18

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Gjenoppbyggingen av Ukraina er en av Europas største og viktigste oppgaver i årene fremover. Omfanget er enormt og vil kreve innsats over flere tiår. Bygg- og anleggssektoren spiller en nøkkelrolle i alt fra akutte reparasjoner til langsiktig utvikling av nye, robuste byer og infrastrukturer.

Ifølge en fersk rapport fra Ukrainas regjering, Verdensbanken, EU og FN vil gjenoppbyggingen per i dag koste nær 600 milliarder dollar de neste ti årene. Rundt 14 prosent av landets boliger er skadet eller ødelagt, og mer enn tre millioner husholdninger er rammet. Transport, energi og bolig er de hardest rammede sektorene.

Norge har forpliktet seg

Gjenoppbyggingen foregår i flere spor. På kort sikt må sykehus gjenreises, veier og broer repareres og vannforsyning og energisystemer holdes i drift mens krigen fortsatt pågår. På lang sikt handler det ikke bare om å reparere, men om å bygge nytt: Boliger, nabolag og byer som er motstandsdyktige mot fysiske trusler, klimaendringer og sosiale utfordringer.

Dette krever ny kompetanse, nye standarder og nye samarbeidsformer. Norge har forpliktet seg til 275 milliarder kroner i støtte gjennom Nansen-programmet frem mot 2030. Det er et sterkt politisk signal. Men pengene alene bygger ikke boliger, skoler eller infrastruktur.

Har kompetansen

Norsk bygg-, anleggs- og eiendomsnæring besitter kompetanse som er viktig for Ukraina, som bærekraftig bygging og materialer, energieffektivisering, sikkerhet og klimatilpasning. Dette er kjernekompetanse når det også må bygges bedre enn før, i tråd med EUs standarder og mot europeisk integrasjon.

Norge mangler en helhetlig strategi for hvordan offentlige virkemidler kan mobilisere privat, norsk kapasitet i Ukraina, skriver Mikael Ullerø og Katrine Hærem Erskine. Foto:  AF-Gruppen/Sintef
Norge mangler en helhetlig strategi for hvordan offentlige virkemidler kan mobilisere privat, norsk kapasitet i Ukraina, skriver Mikael Ullerø og Katrine Hærem Erskine. Foto:  AF-Gruppen/Sintef

Flere norske aktører ønsker å engasjere seg i Ukraina, men uklare forhold og sammensatte barrierer hindrer dette. Pågående angrep på energi- og transportinfrastruktur forstyrrer logistikk, materialforsyning og fremdrift på byggeplasser. Finansiering og forsikring er krevende under krigsforhold, og valutaregulering skaper usikkerhet rundt kontantstrøm og prosjektfinansiering.

I tillegg finnes det få møteplasser mellom norske og ukrainske aktører, og mange selskaper mangler tilstrekkelig grunnlag for å ta beslutninger om hvordan de skal gå frem.

Gjennom Norway–Ukraine Building and Construction Hub, et prosjekt finansiert gjennom Nansen-programmet, arbeider vi systematisk med å endre dette. Vi kartlegger hvilken norsk kompetanse som er mest relevant, skaper møteplasser mellom norske og ukrainske aktører og gir virksomheter bedre forutsetninger for å gå inn i konkrete samarbeidsprosjekter. Erfaringen er entydig: Viljen til samarbeid er stor på begge sider, det som mangler er struktur, kunnskap og rammebetingelser.

Virkemidlene

Norge mangler i dag en helhetlig strategi for hvordan offentlige virkemidler kan mobilisere privat, norsk kapasitet i Ukraina. Private investeringer krever bedre tilrettelegging og risikoavlastning, blant annet gjennom garantier og forsikringsordninger som gjør det mulig for norske selskaper å gå inn i større gjenoppbyggingsprosjekter.

Andre land, blant dem Danmark, har kommet lenger i å innlemme næringslivet i sine støttepakker, særlig gjennom målrettede lån og garantiordninger. Norge bør lære av dette. Skalering krever samarbeid på tvers, mellom næringsliv, forskning og sivilsamfunn. Så lenge støtteordninger treffer hver sektor separat, forblir prosjektene små og risikoen høy for den enkelte.

Må starte i dag

Ukraina trenger partnere som stiller opp nå, ikke først når krigen er over. Det er nå tillit bygges, og erfaringer fra krevende prosjekter legger grunnlaget for langsiktige partnerskap.

Norske aktører som går inn tidlig, vil både bidra der behovet er størst og få en unik mulighet til å forme løsninger og standarder for gjenoppbyggingen. Spørsmålet er hvordan vi sørger for at kompetansen og viljen omsettes til handling. 

Rakel Bjerga er lærling i automasjonsfaget hos Aibel, og har vært med på byggingen av Munin.
Les også:

De drømmer om offshore-jobb: : Men plattformen bak dem er ubemannet

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.