Tyske beholdere kan løse norsk atomavfallskrise

Et knippe tyskproduserte lagringsbeholdere kan være løsningen for det vanskelige norske atombrenselet på Kjeller utenfor Oslo. De tyske beholderne som er sertifisert av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), er mye brukt for å mellomlagre atomavfall i flere land.

Nå vurderer eieren av det norske atombrenslet, Institutt for Energiteknikk (IFE) om de skal gå til innkjøp av de tyske beholderne.

– Ja. Det kan absolutt være en løsning, sier administrerende direktør i IFE, Nils Morten Huseby til Teknisk Ukeblad (TU).

Krevende avfall

TU brakte i går nyheten om at de norske atomlagrene ikke er i tråd med internasjonale krav og retningslinjer. Lagrene er gamle, og det er trukket inn vann i flere av dem. Derfor er IFE pålagt å bygge nye lagre.

Men arbeidet har tatt tid. I januar 2018 påla Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) IFE å bygge nye lagre innen juni 2019. Den fristen er ikke overholdt. Men IFE sier de tar oppgaven på største alvor.

– Dette er vårt høyest prioriterte prosjekt, sier Huseby i IFE.

– Vi er klar over at lagrene ikke er i tråd med internasjonale standarder. De er bygd på en tid hvor det knapt fantes slike standarder.

Han forteller at IFE de siste årene har brukt flere tusen arbeidstimer og flere titalls millioner kroner på arbeidet med brenselslagrene.

– Fra vår side har det hele tiden vært førsteprioritet å ivareta sikkerheten ved lagrene. Dette er trolig Norges mest overvåkede avfall, og det er ikke fare for helse, miljø og sikkerhet. Vi har kontinuerlig overvåking av luften og strålingsnivået i og rundt lageret. I tillegg har vi boret brønner for å kontrollere situasjonen i grunnen rundt det.

Samtidig har konsesjonsvilkårene blitt strengere.

– Vi er enige i at konsesjonsvilkårene måtte innskjerpes, men konsekvensen var at vi måtte gjøre omfattende tilleggsanalyser ut over det vi har gjort før. Dette er et særdeles krevende arbeid med omfattende sikkerhets- og risikovurderinger, sier Huseby.

Han forteller at IFE ikke var varslet om de nye konsesjonskravene før de kom i januar.

Utvikler ny design

Parallelt med at IFE har jobbet med å bedre sikkerheten ved anlegget, har de utredet nye lagringsløsninger. En av de mest lovende løsningene mener Huseby er tyske eller franske lagringsbeholdere, eller casks som det heter.

En stor del av det norske atombrenselet er av en metallisk type som lett kan ruste i kontakt med fukt. Derfor må brenselet lagres helt tørt. Fordelen med casks er at de er spesialkonstruert for tørr luftkjølt, langtidslagring.

– Får man atombrenselet inn i slike beholdere, løser man både lagrings- og transportproblemet, sier IFE-direktøren.

Det var i 2018 IFE bestilte to studier fra leverandører som produserer beholdere til kjernekraftindustrien. En av studiene gjøres av tyske Gesellschaft für Nuklear-Service mbH (GNS) som har utviklet flere type beholdere for tørr lagring av brukt atombrensel. Ifølge selskapet har de levert mer enn 1700 slike beholdere til 26 ulike mellomlagre for brukt atombrensel i 8 ulike land.

En annen studie utføres av franske Orano. Begge studiene skal være klare i løpet av 2019. Ifølge GNS jobber de med en mulighetsstudie på vegne av IFE:

– Vi gjennomfører for tiden en mulighetsstudie for IFE. Hensikten er å utvikle et konseptuelt design for en ny CASTOR beholder, der vi tar hensyn til de ulike typene eksperimentelt brensel som er lagret ved forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden, så vel som de lokale restriksjonene på anleggene, skriver kommunikasjonssjef Michael Köbl i en mail til TU.

Han sier selskapet allerede produserer en type beholder som er spesialkonstruert for å lagre reaktorbrensel fra ulike forskningsreaktorer. Denne omtales som MTR3 og er sertifisert av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Blant annet har man testet beholderens integritet ved en dropp-test fra 9,3 meter i ekstreme 40 minusgrader.

NND positive

Pål Mikkelsen i Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er i likhet med Huseby positiv til å ta i bruk sertifiserte casks i Norge.

– Fordelen med disse beholderne er at det er mer eller mindre standardiserte. Det er flere som kan levere. Det betyr også at det er en velprøvd teknologi som vi antar det kan være mulig for DSA og andre tilsynsmyndigheter å godkjenne for bruk.

Når det gjelder den konkrete situasjonen ved Stavbrønnen, er Mikkelsen klar på at ansvaret fortsatt ligger hos IFE.

– IFE og NND samhandler tett, men er fortsatt to forskjellige organisasjoner med forskjellige oppgaver og ansvar. Dialogen med GNS ble startet før NND ble opprettet, og vi har ikke vært i direkte kontakt med dem.

Mens IFE har en umiddelbar situasjon de må løse for å bedre de midlertidige lagrene på Kjeller og Halden, er NNDs ansvar mer langsiktig. NNDs oppgave er å dekommisjonere de gamle atomreaktorene og finne langsiktige deponiløsninger for avfallet. For begge organisasjonene er det viktig å finne løsninger som utfyller hverandre.

– NNDs generelle holdning er at Norge må undersøke bredt hva vi skal gjøre med de 17 tonn brukt brensel vi har å håndtere, sier Mikkelsen.

– Casks for mellomlagring og transport kan være deler av den løsning vi trenger, men det finnes også andre løsninger som vi vurderer, sier han.

Store samfunnsbesparelser

Huseby i IFE mener det kan ligge store samfunnsbesparelser i å få det brukte atombrenselet over i sertifiserte lagrings-beholdere.

– Løsningen man lander på må være knyttet opp mot hvordan avfallet til slutt skal sluttbehandles, sier han, og sikter til at brenslet ikke kan bli værende på IFEs område til evig tid. På ett eller annet tidspunkt må det transporters vekk for behandling eller deponering dypt nede i fjellet. Og da må det uansett over i nye transportbeholdere.

– Får man det inn i slike casks, løser man både lagrings- og transportproblemet, sier Huseby.

– Framfor å bygge et hel nytt lager, og seinere kjøpe inn transportbeholdere, kan man med slike casks løse begge problem på en gang. Både vi og NND mener dette er et viktig og interessant spor å forfølge. Men vi jobber også videre med andre løsninger, som etablering av et nytt lager i en annen bygning her på Kjeller, sier han.