Volkswagen-konsernet annonserte nylig nye nedbemanninger – til sammen 100.000 årsverk. De vil også halvere antall bilmodeller, legge ned fire fabrikker i Tyskland og kutte produksjonen i Europa med 500.000 biler. Bakgrunnen er lavere etterspørsel og økt konkurranse fra Kina.
Arbeidsgiverforbundet for den tyske bilindustrien frykter at hver fjerde jobb i bilindustrien vil forsvinne innen 2035.
– Det vil jo være en så radikal endring at det nesten ikke er mulig å forestille seg, sier Astrid Sverresdatter Dybvik, som har skrevet flere bøker om Tyskland.
6 prosent ledighet
Tyskland er verdens tredje største økonomi, etter Kina og USA. Mange av de største selskapene i verden, som Volkswagen, Rheinmetall og kjemikonsernet BASF, er tyske.
Nå viser ferske tall en arbeidsledighet på rundt 6 prosent, det høyeste på over ti år. Det betyr at nesten 3 millioner tyskere er uten jobb. I Norge er arbeidsledigheten 4 prosent.
Problemene handler om sterk konkurranse, spesielt fra Asia, og høye energipriser over tid. I tillegg nevner Dypvik høye kostnader på arbeidskraft, reguleringer og den tyske skattemodellen.

– Man snakker reelt om fare for deindustrialisering av Tyskland. Og med det forsvinner jo veldig mange godt betalte jobber for kvalifisert arbeidskraft. Så det er jo en krise, sier Dypvik.
Kjemisk industri sliter
Bil er den aller største industrien i Tyskland, med 750.000 direkte ansatte. Nå sliter Volkswagen med sterk konkurranse fra Kina og problemer med å lykkes med egne elbiler.


I tillegg skaper Trumps tollpolitikk problemer med salget i USA, som har vært et viktig marked for tyske biler.
Tyskland har også en stor kjemiindustri, med en halv million ansatte.
– Der går det faktisk også veldig dårlig. Den har gått tilbake med 20 prosent de siste tre årene, det skyldes i veldig stor grad høye energipriser. Særlig gassprisen er problematisk for kjemiindustrien, sier Dypvik.
Oppsving for våpen
Også de delene av metallindustrien som bygger maskiner for annen industri, går tregt. På den andre siden har store tyske selskaper som Rheinmetall store oppdrag for våpenindustrien.
– Men foreløpig, i det store bildet, er våpenindustrien en veldig liten næringsgren i Tyskland.
Til tross for de dystre utsiktene mener Dybvik at Tyskland har sterke forutsetninger for å snu utviklingen.
– Det er veldig dyster stemning i Tyskland nå. Men samtidig har de en høyt utdannet befolkning og mye innovasjonskraft. De har en identitet som er positiv; de er et land som får til ting.
I podkasten får vi status for det omstridte tyske Energiewende, hvor havvind ser ut til å miste tempo, mens kjernekraften har fått politisk oppsving. Dypvik forteller om hvordan industrikrisen slår ut i tysk politikk, der det ekstreme høyrepartiet AFD fortsetter å vokse.

Mangelen på særlig ett metall blir kritisk: – Vi er helt avhengig av det




