Hydrogen

Tysk gigantsatsing på hydrogen

Skal bruke 9 milliarder euro på å bygge opp en ny hydrogenøkonomi

Utslippsfritt hydrogen spås en nøkkelrolle i EUs klimastrategi i årene som kommer. Bildet viser en PEM-basert elektrolysør på 2,5 MW som skal stå i Berlevåg.
Utslippsfritt hydrogen spås en nøkkelrolle i EUs klimastrategi i årene som kommer. Bildet viser en PEM-basert elektrolysør på 2,5 MW som skal stå i Berlevåg. (Bilde: Hydrogenics)

Skal bruke 9 milliarder euro på å bygge opp en ny hydrogenøkonomi

Tyskland vil bruke 9 milliarder euro på å bygge opp en ny hydrogenøkonomi i årene som kommer. Det kommer fram i Tysklands nasjonale hydrogenstrategi, som ifølge tyske medier legges fram onsdag. 

Strategien er allerede lekket til flere medier, og ifølge næringslivsavisa Handelsblatt er den nå godkjent av den tyske koalisjonsregjeringen. 

Kjernen i strategien er et løfte om 7 milliarder euro til utvikling av hydrogenteknologi i Tyskland. I tillegg loves det 2 milliarder euro til internasjonale partnerskap for hydrogen. Hydrogensatsingen får dermed en total ramme på 9 milliarder euro, tilsvarende rundt 95 milliarder kroner med dagens kurs. 

Store ambisjoner

Målet er å få på plass produksjon av 5 GW hydrogen i Tyskland innen 2030. Det skal deretter skje en fordobling innen 2040. 

Den tyske strategien er den hittil mest ambisiøse i Europa, der utslippsfritt hydrogen nå spås en nøkkelrolle i innsatsen for nå klimanøytralitet innen 2050.

Fra før har Portugal varslet en satsing på 7 milliarder euro og realisering av et hydrogenanlegg som skal gi 1 GW. I tillegg vil Nederland satse tungt og få på plass 3–4 GW innen 2030.
Det er også ventet en hydrogenstrategi fra EU. Denne skal etter planen legges fram 24. juni.

Hydrogen kan for eksempel brukes som drivstoff i tungtransport og sjøfart, til lagring av energi og som innsats i industri, for eksempel i stålproduksjon. 

Norge i bakevja

En norsk hydrogenstrategi ble lagt fram i forrige uke, men denne fikk krass kritikk for å mangle pengeløfter og tallfestede mål.

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide mener Tyskland nå sender et helt annet signal til markedene enn den norske regjeringen har gjort.

– Selv om du korrigerer for at Tyskland er et mye større land, er det en helt annen vilje til å satse. De har tenkt lenger, sier Eide til NTB.

Han tror utviklingen vil gå fort når Tyskland først har bestemt seg for å lede an.

Grønt vs blått hydrogen

Det er såkalt grønt hydrogen som står i sentrum for den tyske strategien. Det er hydrogen som er produsert ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann, og som dermed er fullstendig utslippsfritt.

Hydrogengassen blir dermed et klimavennlig alternativ til fossile brensler som kull, olje og gass. Hydrogen kan for eksempel brukes som drivstoff i tungtransport og sjøfart, til lagring av energi og som innsats i industrien, deriblant i stålproduksjon.

Men Tyskland holder også døra på gløtt for blått hydrogen. Det er hydrogen som er framstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer CO2 som frigjøres under produksjonen, slik at klimautslippene blir lave.

På sikt er det kun grønt hydrogen som er bærekraftig, men blått hydrogen kan spille en rolle i en overgangsfase, fastslås det i den tyske strategien.

For gassprodusenten Norge kan dette bli et viktig produkt, mener Eide.

– Det er vår nisje, og den mener jeg vi må fylle, sier han til NTB.

Tvil om eksport fra Norge

I den norske hydrogenstrategien sås det likevel sterk tvil om produksjon av blått hydrogen i Norge.
«I dag fremstår ikke storskala naturgassbasert hydrogeneksport fra Norge som et realistisk alternativ», konkluderer regjeringen. Dette skyldes blant annet at eksport av hydrogen vil kreve betydelige investeringer i nye rørledninger.

I stedet ser regjeringen for seg at blått hydrogen kan produseres i Europa ved hjelp av naturgass som er import fra Norge.

Les også

Kommentarer (175)

Kommentarer (175)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå