– Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført. Gratulerer til alle! skriver president Trump på sitt eget medium Truth Social.
Han forteller videre at han tillater åpning av Hormuzstredet og opphever den amerikanske marineblokaden.
– Verdens skip, start motorene. La oljen flyte! skriver Trump.
Meldingen om en Iran-avtale kommer på den amerikanske presidentens 80-årsdag.
– Denne storslåtte avtalen vil bringe fred og sikkerhet til hele regionen. Mange presidenter har forsøkt å skape fred med Iran, og alle har mislyktes før meg. Regionens ledere har, for første gang, funnet en president som kan hjelpe dem med å oppnå varig fred, skriver Trump i en oppfølgende melding.
Han opplyser at Hormuzstredet åpnes når avtalen undertegnes fredag. Det samme opplyser iranske kilder til nyhetsbyrået Tasnim, gjengitt av Reuters.
Starter blokade av iranske havner i dag
Gjelder også Libanon
Like etter Trumps melding opplyste Irans viseutenriksminister at krigen på ulike fronter, inkludert i Libanon, stanses fra og med søndag kveld.
Samtidig melder statlig TV i landet at «Iran har tvunget USA til å akseptere fredsavtalen».
Også Pakistan, som har hatt en meklerrolle i striden, bekrefter avtalen.
Statsminister Shehbaz Sharif opplyser at den offisielle undertegningen av avtalen kommer til å finne sted i Sveits fredag 19. juni.
Ifølge nyhetsbyrået AFP planlegger USAs visepresident J.D. Vance å være til stede, og det gjelder kanskje også presidenten selv.
– Et viktig skritt
– Det er avgjørende at Hormuzstredet nå igjen blir åpnet for trafikk, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
– Stredet må forblir åpent uten begrensninger, i tråd med havretten. En fortsatt stengning truet med enda mer alvorlige konsekvenser for hele verdensøkonomien, sier Eide.
Eide sier det fortsatt gjenstår mye arbeid.
– Våpenhvilen som nå forlenges åpner for mer dyptgående forhandlinger om utestående spørsmål, ikke minst om Irans atomprogram, sier Eide.
.png){kind=logo}
– Det er også avgjørende at avtalen også skal gjelde Libanon, som har vært svært hardt rammet de siste månedene, sier han.
Krig siden slutten av februar
Krigen med Iran startet med at USA og Israel gikk til omfattende angrep mot Iran 28. februar.
De begrunnet angrepene med at de var forebyggende for å fjerne trusler mot Israel og amerikanske styrker i regionen.
På krigens første dag ble landets øverste leder Ali Khamenei drept, sammen med en rekke andre i Revolusjonsgardens ledelse.
Sønnen Mojtaba Khamenei ble etterpå utpekt til å overta som øverste leder. Han ble alvorlig såret i det samme angrepet og er ikke sett offentlig siden.
Dette vet vi om avtalen
- Begge land har bekreftet at en avtale er inngått, men avtaleteksten er ikke publisert, og dermed er mye ennå usikkert.
- Avtalen skal signeres i Sveits fredag, ifølge meklerlandet Pakistan.
- Avtaledokumentet skal være på to sider, ifølge Sky News. Ifølge Irans semioffisielle nyhetsbyrået Mehr, skal det følges opp med en resolusjon i FNs sikkerhetsråd.
- Landene skal avslutte alle krigshandlinger i minst 60 dager, ifølge Pakistan. Det var våpenhvile fra før, og dermed forlenges denne.
- Krigen i Libanon skal også avsluttes, ifølge landene, men Israel er ikke part i avtalen og har tidligere avvist dette.
- Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet skal gjenopptas fra fredag. Samtidig avslutter USA sin blokade av Irans havner.
- Sanksjoner mot Iran heves, ifølge Irans viseutenriksminister. Samtidig har USA tidligere sagt at dette først skjer når visse betingelser er innfridd.
- Atomprogrammet fortsatt i limbo. I løpet av de neste 60 dagene skal Irans atomprogram drøftes, ifølge kilder til Reuters. Iran mener avtaleutkastet har åpnet for at det anrikede uranet kan forbli i landet, mens USA har avvist dette tidligere.
Kilder: BBC , Sky News , Reuters, NTB
Irans svar
Iran svarte med å angripe en rekke amerikanske militærbaser i regionen, samt å stenge Hormuzstredet - en av verdens viktigste sjøveier for oljetrafikk. USA innførte på sin side en blokade av iransk oljeeksport.
Stengingen av det strategisk viktige stredet har fått prisen på olje og gass til å skyte i været. Det har skapt stor misnøye i USA, der oppslutningen om president Donald Trump har falt.
Den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon kastet seg også inn i krigen ved å angripe Israel 2. mars. Israel slo hardt tilbake og okkuperte store områder i Sør-Libanon.
8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft mellom USA, Iran og Israel. Noen dager senere innførte USA en militær blokade av Irans havner etter at partene mislyktes i å komme til enighet i direkte forhandlinger i Pakistan. Israel har sagt at våpenhvilen ikke omfattet Libanon.
Våpenhvilen brutt
Partene har holdt frem med indirekte samtaler under pakistansk mekling, men uten resultat. Den skjøre våpenhvilen er brutt en rekke ganger.
President Donald Trump har flere ganger sagt at en intensjonsavtale for å få slutt på krigen, er nært forestående.
Torsdag erklærte han igjen at en avtale var så godt som klar og han avlyste varslede angrep mot Iran. Trump hevdet samtidig at USA har avsluttet krigen, og at det lå an til at avtalen ville bli undertegnet i løpet av få dager.
Axios: USA og Iran enige om å åpne Hormuzstredet
