STØTTER IKKE SLØSING: Det er vanskelig å se for seg et system over tid hvor politikerne og folk flest er villige til å støtte en stor mengde ny kraft hvis strømmen ikke brukes til noe fornuftig, sa Statnetts konserndirektør for strategi, Gunnar G. Løvås, på et seminar i går. (Bilde: Øyvind Lie)

Tror ikke på storstilt energieksport

  • Kraft

Analytikere har advart mot at vi kan gå mot et kraftoverskudd i Norden på både 30 og 40 TWh som følge av støtten som gis til bygging av fornybar energi for å oppfylle kravene i EUs fornybardirektiv.

Men Statnetts konserndirektør for strategi, Gunnar G. Løvås, går langt i å avdramatisere situasjonen, og tar utgangspunkt i systemtekniske forhold.

– Vi vil aldri komme i en situasjon med masse overskudd, for da vil systemet kollapse. Vi må ha balanse hvert eneste sekund. Det betyr at noen vil bruke strømmen som produseres, sa Løvås på et seminar om svensk-norsk energisamarbeid på Voksenåsen i går.

Les også: Fornybarforhandlingene ferdig før sommeren

Vil miste støtte

Han tror heller ikke at folk vil tillate et slikt overskudd.

– Det er vanskelig å se for seg et system over tid hvor politikerne og folk flest er villige til å støtte en stor mengde ny kraft hvis strømmen ikke brukes til noe fornuftig, sa Løvås.

Dermed kan problemet løse seg selv.

– Vår hypotese er av vi ikke vil få all den fornybare energien hvis vi ikke klarer å synliggjøre at den kan brukes til noe fornuftig. Det vil korrigere seg over tid, nytt forbruk vil gradvis vokse fram og nyttiggjøre seg det meste av den nye energien, sa Løvås.

Les også: Velter milliardregning over på strømkundene

Ingen energieksport

Han tror den kraftkrevende industrien vil være den viktigste faktoren i denne korreksjonen, mens utenlandskabler vil ha mindre å si.

– Veksten i forbruket innenfor industrien tror jeg er en mye viktigere faktor enn volumet på handel med utlandet. På utenlandskablene vil det eksporteres effekt på dagtid og importeres energi om natten. I sum kan det fort bli et nullsumspill med svak import eller eksport avhengig av den hydrologiske balansen. Men det er vanskelig å se for seg at man kan ende opp med kontinuerlig eksport av store mengder energi, sa Løvås.

Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft

Gir ikke mening

Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth holdt også innlegg på seminaret.

– Å bygge mer kraft enn det som trengs, gir ikke mye mening. Det kan ikke være et mål i seg selv å skape et stort overskudd, sa han.

30-40 TWh

Løvås utdyper det han sa overfor Teknisk Ukeblad.

– Det svensk-norske elsertifikatmarkedet vil levere mye ny energi, og planer om økt kraftproduksjon i resten av Norden vil bidra med det samme. Vi deler troen på at det vil komme i størrelsesorden 30-40 TWh ny fornybar kraftproduksjon i det nordiske markedet innen 2020, sier Løvås.

– Mitt poeng i foredraget var at vi ikke lever i en statisk verden. Det er ikke slik at det bare kommer masse ny produksjon som gjør at det "renner over" av kraft i det nordiske markedet. Denne utviklingen vil foregå over mange år, og forbrukssiden vil respondere med endret forbruk, sier Statnett-direktøren.

Les også: – Invester aldri på politiske løfter

Energiomlegging

Storstilt elektrifisering av privatbilparken i Norden kan utnytte halvparten en slik mengde ny fornybar kraft, og spare 3-4 ganger samme energimengde av fossil kraft. Tilsvarende er det ifølge Løvås store muligheter for omlegging til mer elektrisitetsbruk innen industri og varmesektoren.

– Det er mange som glemmer at hoveddelen av energiforbruket i Norden ikke er elektrisitet, og det betyr at det er rom for betydelig omlegging og store CO2-reduksjoner uten store investeringer eller endringer i næringsstrukturen, sier Løvås.

Lavprisregion

I tillegg mener Statnett at Norden vil forbli en lavprisregion for kraft i Europa, noe som bør motivere til ytterligere investeringer i den kraftintensive industrien.

– Dersom denne tankerekken skulle vise seg å være feil, slik at Norden ikke klarer å nyttiggjøre seg ny fornybar kraft, var mitt poeng at da forventer vi at investeringstempoet og støttereglene etter 2020 vil bli tilpasset behovene, sier Løvås.