I snart to år har regjeringens kjernekraftutvalg reist rundt i Europa og Canada for å kartlegge status for moderne kjernekraft i dag. Onsdag la de fram sin 500 sider lange sluttrapport.
Utvalget har sett på små, modulære kokevannsreaktorer, men også teknologier som saltsmeltereaktorer, gasskjølte reaktorer og flytende metall-reaktorer. Og de har vært i kontakt med aktører som jobber med thorium.
Likevel anbefaler utvalget at Norge ikke starter en prosess med sikte på å bli et kjernekraftland nå. Det handler ikke om atomfrykt, men blant annet om mangel på lønnsomhet og fagfolk.
Utfordring å få nok folk
Et av medlemmene i utvalget er Atle Valseth ved Institutt for energiteknikk (Ife). Han er tidligere driftssjef ved Haldenreaktoren og har ikke noe imot kjernekraft som energiform.
Likevel sier han til podkasten Teknisk sett at han ikke vil gå på barrikadene for nye kjernekraftverk i Norge. En av flere grunner er at Norge allerede sliter med å få tak i nok folk med riktig kompetanse.
– Vi har ikke den kapasiteten vi trenger for å starte et kjernekraft-program i dag. Per i dag arbeider Norge med å rive de reaktorene Ife har drevet. Og bare for oss å få tak i riktig kompetanse, er utfordrende. Og Norsk nukleær dekommisjonering og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har også behov for akkurat den samme kompetansen, sier Valseth.
Kommer vi til å angre?
Utvalget tror heller ikke at kjernekraft i Norge vil bli lønnsomt uten store subsidier fra staten. De beregner kostnaden for en kilowattime fra et kjernekraftverk i Norge til 130-240 øre.
– Det er jo godt over det vi ser av forventninger til framtidige markedspriser, sier utvalgsmedlem Jørgen Bjørndalen, som jobber med kraftsystemer og kraftmarked i DNV.
– Kan man havne i en situasjon der man angrer? Altså at det blir stor pågang fra datasentre eller andre industrier, men så står vi der om ti år uten denne krafta?
– Det er vanskelig å utelukke det. Det som i mitt hode skulle tilsi at man kunne komme til å angre, var om kostnadene ved kjernekraftverk faller mye hurtigere enn vi har klart å forestille oss, sier Bjørndalen.
Han legger til at utvalget synes det er vanskelig å se for seg.
Øydrift ikke mulig
Norsk Kjernekraft AS ønsker å bygge små, modulære reaktorer (SMR) i Norge. Det er nedskalerte versjoner av vanlige lettvannsreaktorer. Flere design er godkjente i USA. Men serieproduksjon som skal få ned prisen, er ennå ikke i gang.
Den første «lille» reaktoren på 300 MW skal snart bygges i Ontario, Canada. Leverandør er GE Vernova Hitachi. Storbritannia har valgt et konsept fra Rolls-Royce. Også Sverige vurderer ett av disse konseptene.
Norsk Kjernekraft har også snakket om øyløsninger hvor kjernekraftverket er knyttet til én eller flere store kunder. Av tekniske årsaker er ikke det mulig, ifølge Valseth. Han sier at tosidig kraftforsyning inn til kjernekraftverk er standardkrav i Europa.
– De skal ha tilgang på strøm til å drive pumper og alt mulig for kjøleanlegg og sikkerhetssystemene, sier Valseth.
Har sett på thorium
Selv om små kokevannsreaktorer er mest aktuelle nå, testes det også andre konsepter rundt om i verden.
– Disse reaktorene er saltsmeltereaktorer, høytemperaturreaktorer med gasskjøling, flytende metallreaktorer. Det er seks sånne konsepter som utvikles internasjonalt, sier Valseth.
Han sier at det har blitt bygget slike piloter tidligere, som nå er nedlagt, men at konseptene har lavere teknologisk modenhet enn SMR-er.
– Men Japan har en høytemperatur gassreaktor som produserer hydrogen. Det er det den effektiv til. Men i en kommersiell sammenheng er det mye lengre tid fram. Man ser kanskje for seg en høytemperatur gassreaktor rundt midten av 2030-tallet, sier Valseth.
– Har dere støtt på noen thoriumprosjekter?
– Absolutt. Vi har vært i kontakt med aktørene som er interessert i thorium. Og det er en høyst aktuell kandidat, spesielt på saltsmelteteknologien. Der er det jo faktisk et dansk selskap som har kommet ganske langt; Copenhagen Atomics. Så det kan bli aktuelt i framtiden, sier Valseth.
Norske utkantkommuner kan få koreansk kjernekraft
