Et vindkraftverk som produserer mer energi enn Norges største vannkraftverk? For bare ti år siden, ville ingen trodd at det var mulig. Men det er nettopp hva Equinor og deres partnere nå planlegger i havet utenfor Bergen.
Med en produksjon på 4,3 terawattimer (TWh) elektrisk kraft, vil havvindparken, som har fått navnet Trollvind, levere mer kraft enn noe annet vindkraftverk i verden.
Det i seg selv er banebrytende. Men det er mer enn størrelsen som er oppsiktsvekkende ved dette prosjektet: Trollvind skal bygges helt uten subsidier og kan bli den første norske havvindparken som også leverer kraft til land. Slik vil den utfordre vårt bilde av Norge som vannkraftnasjon.
I mer enn 100 år er det vannkraften som har gitt industrien vår stabil, sikker og billig kraft. Men blir Trollvind realisert, skal den ikke bare levere kraft til norsk sokkel, den skal også levere kraft til prosessanlegget på Kollsnes – på fastlandet. Det vil frigjøre vannkraft som kan brukes til andre formål.
Slik peker Trollvind ut en ny retning for Norge som kraftnasjon. Vi kommer ikke lenger bare til å være en vannkraftnasjon. I framtiden kan vi også bli en havvindnasjon.
Vannkraften har tjent Norge godt. Men den har også hatt sin pris. Naturkonfliktene har vært store. Samtidig er kraftbehovet vårt raskt økende. Skal vi kutte utslippene offshore, må vi ha mer kraft. Økende produksjon av hydrogen, batterier, og metaller, krever det samme. 30 TWh med ny kraft: Det er hva vi trenger innen 2030, skal vi tro Statnett.
Sett i en slik sammenheng kan havvind spille en nøkkelrolle. Forutsetningen er at den blir billigere. Også her bryter Trollvind barrierer. For ifølge Equinor skal det nye kraftverket levere strøm til priser på under én krone per kWh. I et marked der strømprisene lenge har ligget dobbelt så høyt, er det mildt sagt interessant.
Nøkkelen er kraftkjøpsavtaler. Troll B og C-plattformene har sammen med Oseberg et årlig kraftbehov på 1,4 TWh. I tillegg kommer Troll A og Kollsnes-anlegget, som trenger 3,3 TWh med kraft hvert år. Det gjør det mulig å inngå langsiktige leveringsavtaler for strøm, noe som sikrer havvindparkens økonomiske fundament og industrien langsiktige kraftleveranser.
Veksten i havvindmarkedet er eventyrlig. I Storbritannia alene, leverer havvinden nå 10 prosent av elektrisiteten som brukes. EU planlegger å bygge ut mer enn 300 gigawatt havvind innen 2050. Men så langt har veksten stort sett vært i bunnfaste installasjoner.
Flytende havvindparker er noe helt annet. De kan bygges mye lenger ut på havet, der vinden er mer stabil og konflikten med fiskeri og natur er mindre. Ved behov kan flytende parker flyttes, noe man ikke kan med bunnfaste parker.
Derfor er interessen for flytende havvind enorm. Utfordringen har vært prisen for dem. Der bunnfast havvind bygges til under 45 øre per kWh har man regnet med at flytende havvind vil kreve priser på over 2 kroner per kWh. Trollvind mer enn halvere denne kostnaden. Der Equinor fikk 2,3 milliarder kroner i statsstøtte for bygge Hywind Tampen, vil de nå klare seg helt uten statsstøtte for å bygge Trollvind. Det er en gamechanger.
Trollvind er 12 ganger så stor som Hywind Tampen. Der Hywind Tampen består av 8 turbiner på til sammen 88 megawatt (MW), vil Trollvind bestå av over 50 flytende turbiner. For norsk verftsindustri representerer det en stor mulighet. Norge er ledende på utvikling av maritim teknologi. Skulle norske verft vinne denne kontrakten, kan Trollvind bli et viktig utstillingsvindu som i framtiden kan gi norsk verftsindustri flere bein å stå på.
