Norges fremste oppfinnere - Peter Opsvik

Tripp Trapp-oppfinnerens nye patent skal bedre framkommeligheten i byene

Peter Opsvik deler tanker og metodikk bak sine oppfinnelser.

Peter Opsvik har funnet opp et elektrisk kombikjøretøy, som er ment å bedre framkommeligheten i byer. (Musikk: "Deep in a dream, van Heusen/Opsvik/Lade. Video: Peter Opsvik)
EKSTRA

Peter Opsvik deler tanker og metodikk bak sine oppfinnelser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Peter Opsvik kunne nesten tatt patent på å sitte.

Noen av stolene hans har nok utfordret motet til de som har klatret opp i dem, eller fått dem til å tenke at det var kunstneren og jazzmusikeren Peter Opsvik som hadde utfoldet seg — heller enn møbeldesigneren.

Peter Opsviks Tripp Trapp-stol er kjøpt inn av Museum of Modern Art i New York. Her prøver han en forstørret utgave av stolen i forbindelse med en utstilling i museet.

For et gjennomgående trekk ved Opsviks stoler er at de skal fungere i flere forskjellige sittestillinger, og det kan av og til gi utslag i uortodoks design. Som for eksempel Gravity Balans-stolen, der du virkelig må stole på at designet holder før du lener deg tilbake.

Da Opsvik designet et av Norges fremste møbel-ikoner, Tripp Trapp-stolen, laget han imidlertid et møbel det ikke er tvil om at er til å sitte — og sitte trygt — i. Den er solgt i mer enn ti millioner eksemplarer siden den ble lansert i 1972, og er blant annet kjøpt inn av Museum of Modern Art i New York.

Hatt liten nytte av patenter

Mange har forsøkt å kopiere Tripp Trapp, og stolen er patentert. Men det er åndsverksloven og markedsføringsloven som er blitt brukt til å beskytte Tripp Trapp-designet i de mer enn 500 kopisakene som har kommet opp, forteller Peter Opsvik.

Han tror egentlig ikke han har hatt særlig nytte av patentene på designene sine.

– Det er flere grunner til til å søke patentbeskyttelse. Tidlig i designprosessen er den viktigste at man gjennom patentsøknaden kan få oversikt over lignende eller identiske løsninger, og unngå å kaste bort ressurser på løsninger som har vært tenkt ut før. Men dette er ikke så aktuelt lenger, siden man så lett kan finne fram til eksisterende løsninger på nettet, sier Opsvik.

Norges fremste oppfinnere

  • Teknisk Ukeblad omtaler i en serie saker noen av de mest oppfinnsomme menneskene i Norge.
  • Serien startet i fjor med et intervju med Per Olav Haughom, nordmannen som står bak flest gjeldende, norske patenter.
  • Vi har nå løftet blikket ut over landets grenser og ser på hvilke nordmenn som er oppført som oppfinner i flest patenter internasjonalt.
  • For å gjøre dette har vi tatt utgangspunkt i en oversikt over hvem som er oppført som oppfinner i flest gjeldende patentfamilier med norsk søker.
  • Med patentfamilie menes en samling patentsøknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.
  • Teknisk Ukeblad har fått bistand fra IP-rådgivningsselskapet Zacco til å lage oversikten.
  • Tidligere artikler i serien:

– Det kan også være en fordel å ha levert inn en patentsøknad før man tar kontakt med en potensiell lisenstaker for designet, fortsetter han.

– Men den viktigste grunnen er vel håpet om å avskrekke andre fra å kopiere løsningene dine, og ha mulighet til å gå til søksmål mot de som kommer for nær.

– De to første grunnene har hatt liten betydning for meg. Hvor mye patentene har avskrekket andre, er det umulig å vite, og søksmål med bakgrunn i patentkrenkelser har jeg aldri benyttet meg av, fordi kopieringen av produktene som oftest har startet etter at patentet er foreldet, sier designeren.

Likevel har Peter Opsvik, med 27 gjeldende patenter, en høy plassering på lista over Norges fremste patentinnehavere.

Tar oppmerksomhet fra andre gode produkter

– Hva var det første du patenterte?

– Det husker jeg ikke helt, men jeg tror kanskje det var Tripp Trapp. Jeg fikk ideen da vår to år gamle sønn vokste ut av barnestolen, og jeg ikke klarte å finne en stol som gjorde at han rakk opp til middagsbordet, forteller Opsvik.

Gravity Balans er en stol med et design man må...stole på.  Foto: Tollefsen

Tripp Trapp var imidlertid ikke den første stolen Peter Opsvik designet. Den laget han i 1961, mens han var student ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen. Og stolen han designet til diplomoppgaven ved Statens kunst- og håndverkskole i 1964, peker på mange måter fram mot Tripp Trapp-designet.

Det første Opsvik-designet som ble et kommersielt produkt, var imidlertid en bærbar radio han laget for Tandberg i 1965. Lensetolen "Oase" var det første han laget for Stokke, i 1967, men er fortrengt fra de flestes bevissthet av Tripp Trapp. 

– Når du lager ikoner som Tripp Trapp-stolen, overskygger den da andre ting du har laget, som du mener fortjener mer oppmerksomhet?

Capisco er en arbeidsstol Opsvik mener er blitt litt overskygget av Tripp Trapp-stolens suksess. Foto: Peter Opsvik

– Det er vel alltid slik at man blir mest kjent for ett verk, og litt kan nok det skygge for andre ting. HÅG Capisco kunne for eksempel godt ha fått mer oppmerksomhet. Det er en arbeidsstol, der hensikten med produktet er å inspirere til mer bevegelse og variasjon av sittestilling.

– Hva er det du prøver å få til når du designer et møbel?

– Det kommer an på hvilke behov produktet skal fylle. I de fleste av mine arbeider har jeg hatt som mål å skape et godt funksjonsinnhold. Men det er en lang rekke kriterier, i tillegg til funksjon, som må oppfylles for at resultatet skal bli godt.

– Er det noen oppfinnelser du har mislykkes med?

– De aller fleste. Det er mye som skal klaffe gjennom en lang prosess før en idé kan komme mange til nytte.

Distribusjon er viktigst

– Hva slags oppfinnelser jobber du med nå?

– Et lite el-kjøretøy — en elektrisk sparkesykkel vi kaller Citrus — som kombinert med kollektive transportmidler bør kunne bedre framkommelighet i byer. Vi har allerede fått innvilget patent på den, blant annet i USA og Kina, og i oktober skal vi vise den fram for mulige samarbeidspartnere på The Urban Mobility Summit i Paris.

– Regner du deg egentlig som oppfinner?

– Oppfinner er kanskje et litt belastet uttrykk. Jeg føler meg vel heller som en problemløser. Jeg er på jakt etter bedre løsninger, og det er vel sjelden de kan kalles oppfinnelser. Jeg vil vel heller kalle dem forbedringer.

Citrus-patentet kombinerer elsparkesykkel og trillevogn. Ill: Google Patents

– Hva er viktig for å lykkes med å føre ideen sin til ferdig produkt?

– Det viktigste øyeblikket er når du oppdager et behov, eller når du ser at noe burde kunne gjøres bedre. Løsningen er ofte ikke så vanskelig å komme fram til — i produktutviklingen er det mye kreativt samarbeide med kollegene mine i designstudioet her i Oslo, sier Opsvik.

Tripp Trapp-patentet. Ill: Google Patents

– Men du må være kritisk til din egen idé. Det er viktig å spørre seg om dette virkelig er den beste løsningen, eller om det kan finnes andre løsninger. Alle hjelpemidler vil en gang bli forbedret, så spørsmålet er om du kan gjøre forbedringen selv nå, i stedet for å legge mulighetene åpne for andre.

– Er det et råd du kunne tenke deg å gi til unge innovatører?

– Om du ønsker å finne en lisenstaker for ideen din, så forsøk å kontakte det leddet i kjeden som ligger nærmest den tenkte sluttbrukeren. Å få samarbeide med et firma som kan produsere, er ikke så veldig interessant — verden er full av bedrifter som ønsker å produsere. Det viktige — og vanskelige — er å finne det selskapet som er best egnet til å distribuere produktet ditt til de som kan ha behov for det.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå