De siste ukene har det oppstått en alvorlig brist i tilliten mellom Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Stortinget. Både tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og nåværende Tore O. Sandvik (Ap) utsettes for hard kritikk.
Fredag kom en samlet kontroll- og konstitusjonskomité med en kraftig refs av Gram.
Komiteen mener Stortinget fikk utydelig og mangelfull informasjon om etableringen av en ny maritim innsatsskvadron i Ramsund i Troms. Denne basen skulle være operativ for norske og amerikanske spesialsoldater innen 2026.
– Sitter i blinde på Stortinget
Nå ser det ut til at den ikke vil bli operativ før i 2029. Kritikken går på manglende informasjon om hva som har skjedd de siste par årene. Regjeringen brukte for lang tid på å informere om forsinkelsen, og da informasjonen kom, var den ikke tydelig nok.
Nylig ble det kjent at Marinejegerkommandoen, som er en avdeling under Forsvarets Spesialstyrker, har forlatt Ramsund og reist tilbake til hovedbasen på Haakonsvern i Bergen fordi det ikke var økonomi til å opprettholde treningen.
– Vi føler at vi har sittet i blinde på Stortinget uten full informasjon om den reelle tilstanden til planene på Ramsund, sier komiteens leder Peter Frølich (H).
Komiteen har gjort et såkalt «daddelvedtak», som er den sterkeste formen for kritikk Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.
Sandvik kunne ikke svare
4. juni stilte Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om hvilke initiativer han har tatt for å sikre at norsk forsvarsindustri får strøm og langsiktige kontrakter.
Elvenes ville også vite hvilke usikkerheter rundt driftskostnader som ble avdekket i arbeidet med konseptvalgutredningen for Finnmarksbrigaden.
Sandvik svarte kort at han ble nødt til å komme tilbake til det.
Elvenes fulgte opp med flere spørsmål, men Sandvik måtte igjen bare beklage at han ikke kunne svare. Og enda en gang.
«Til tider hjelpeløs»
– Det er også overraskende at forsvarsministeren har så dårlig oversikt over sitt eget saksfelt at han er direkte ukjent med sentrale elementer i regjeringens politikk, uttalte Elvenes til Altinget.
Elvenes mener Sandvik er altfor dårlig på å informere Stortinget – både i Ramsund-saken, om lokaliseringen av Natos nye luftoperasjonssenter og de endrede forutsetningene for langtidsplanen.
– Forsvarsdepartementet kan ikke være en opplæringsanstalt for en forsvarsminister. Han fremstår uforberedt og til tider hjelpeløs, sa Elvenes.
Han la til at forgjenger Bjørn Arild Gram alltid møtte forberedt.
Milliard-overskridelsene
Langtidsplanen for Forsvaret, det store Forsvarsløftet, rommer en bevilgning på hele 1635 milliarder fram til 2033. FFI har regnet ut at det allerede etter et år vil være 78 milliarder for lite.
Tirsdag kom regjeringen med en status for gjennomføring av langtidsplanen. Det viser seg at det knytter seg stor usikkerhet både til kostnader og fremdrift på de enorme investeringene i Forsvaret:
- Regjeringen skriver at våpenanskaffelser og seks nye ubåter som er under bygging, vil få en «høyere kostnad, og kostnadene kommer tidligere, enn det som ble lagt til grunn i langtidsplanen.»
- Også basen for den nye ubåtene vil koste mer enn planlagt, og kostnadsbildet for nytt kaianlegg, vedlikehold og drift utfordres.
- Forsvaret mangler i dag beskyttelse mot ballistiske missiler og trusler på lengre avstand og høyder enn dagens kort- og medium rekkevidde luftvern kan håndtere.
- Det er ennå ikke besluttet om man skal investere i langtrekkende luftvern som finnes på markedet, eller om man skal videreutvikle Nasams, som har fått demonstrert sine egenskaper i Ukrainas forsvar mot Russland.
- Heller ikke investeringen i 28 standardiserte fartøy som skisseres i langtidsplanen, er bestemt – bortsett fra at man ønsker at de skal bygges i Norge.
Krevende for en statsråd
Forsvarsdepartementet har ennå ikke bestemt seg for hvilket land og verft som skal få historiens største anskaffelse – fem eller seks nye fregatter. Valget står mellom USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, som har egne fregatter under bygging. Også her tas det høyde for kostnadsøkninger utover rammen på 100 milliarder.
Med krig i Ukraina og Midtøsten, samt hybride trusler mot Europa og Norge, er det grunn til å stille spørsmål om forsvars- og sikkerhetssektoren trenger en ny statsråd eller mer enn én statsråd.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har et stort ansvar for totalberedskapen, men har hittil vært mest engasjert i samtykkelov og bevæpning av politiet.
Vi har en tidligere Nato-sjef som finansminister. Flere snakker om at han burde vært forsvarsminister. Det blir nok med tanken. Ap-regjeringen står sterkt utenrikspolitisk med dagens statsminister, utenriksminister og finansminister – eller «Jonas Barth Stoltenberg», som Aftenposten skrev i en kommentar.
Men Tore O. Sandvik ville klart seg bedre med en kollega i regjeringen – en egen beredskaps- og sikkerhetsminister.
Nå skal det blir fart på dronesatsingen i Norge
