Nasjonale regelverk og måten de praktiseres på hindrer optimal utnyttelse av forskningsinfrastrukturen de nordiske landene har investert i. Svinesundskomiteen har gjennom sitt arbeid med bioøkonomi identifisert dette som et grensehinder som svekker innovasjonsklimaet i Norden. Problematikken har også fått oppmerksomhet fra AEBR, forbundet for europeiske grenseregioner.
Testarenaer utgjør en viktig del av forskningsinfrastrukturen spesielt for små og mellomstore bedrifter som forsøker å utvikle nye produkter eller annen form for innovasjon. Men siden disse anleggene ofte er nasjonalt finansiert, er de som regel kun tilgjengelige for virksomheter fra det aktuelle landet.
Dersom norske testarenaer også ble åpnet for svenske bedrifter og omvendt, ville det i stor grad økt tilgangen, ettersom mange testarenaer er høyt spesialiserte.
Støtten stopper ved grensen
Hovedproblemet er at nasjonale støtteordninger ikke er åpne for utenlandske aktører. Både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd stiller krav om at støttemottakere må være norske, og tilsvarende gjelder for Vinnova, Formas og Tillväxtverket i Sverige.
Utfordringen finnes også hos Selskapet for industrivekst (Siva), som fasiliterer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling i Norge, samt hos det statseide RISE i Sverige. Deres testarenaer er som regel finansiert gjennom nasjonale støtteordninger og dermed eksklusivt tilgjengelige for innenlandske bedrifter.
Sett fra et internasjonalt konkurranseperspektiv er optimal bruk av skattefinansiert forsknings- og innovasjonsinfrastruktur en avgjørende forutsetning. Innovative virksomheter bør få tilgang til den testarenaen i Norden som passer deres behov best, samtidig som testarenaene har interesse av at kapasiteten nyttes fullt ut.
Begrenset integrasjon
Et tettere nordisk samarbeid om bruk av forskningsinfrastruktur har mange fordeler: Flere kan dele på driftskostnadene, tilgangen til forskningsinfrastruktur blir bedre, vi får en sterkere nordisk stemme internasjonalt, og nasjonale investeringer gir bedre avkastning.
I en rapport fra daværende administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge slås det fast at det i dag er svært begrenset integrasjon mellom de nordiske landene når det gjelder å fremme innovasjon og mobilisere risikokapital til selskaper (start-ups og scale-ups) som kan skape nye arbeidsplasser. Det finnes også få strukturer eller mekanismer som støtter opp under et slikt felles nordisk innovasjonssystem.
De tre viktigste konkrete forslagene til tiltak:
-
En ministererklæring om et mer integrert nordisk innovasjonsøkosystem og en avtale om likebehandling av nordiske virksomheter ved bruk av statlig finansierte testarenaer.
-
Endring av mandatene til offentlige finansieringskilder for forskning og innovasjon, slik at midlene også kan brukes til å fremme nordisk samarbeid.
-
Gi Nordic Innovation i oppdrag å etablere en nettside med lenker til nasjonale oversikter over testarenaer – hvert land bør ha sin egen oppdaterte liste over anlegg, inkludert kontaktinformasjon og lenke til nettsiden.
