(Bilde: Colourbox)

KLIMALØFTET

To tredjedeler av klimakuttene skal tas i Norge

Det fastslår den nye miljøvernministeren.

Sett utenfra vil det ikke bli lett å merke forskjellen på en Tine Sundtoft (H) og en Bård Vegar Solhjell (SV) under klimatoppmøtet i Warszawa som begynner neste uke. Målet der er å ta viktige steg frem mot en global klimaavtale som skal vedtas i 2015.

Norge vil fortsatt være «en pådriver» og «brobygger», sa den nye miljøvernministeren da hun inviterte til en pressebriefing i forkant av klimakonferansen. Norge vil også være villig til å øke kuttene fra 30 prosent innen 2020 til 40 prosent dersom det kan bidra til en ambisiøs avtale.

Verdens rikeste land skal heller ikke ta oljekronene og kjøpe seg fri i kvotemarkedet utenfor landets grenser. Klimaministeren forsikrer tvert i mot om at mesteparten skal tas gjennom nasjonale kutt.

Les også: – Klimaendringer truer verdens matforsyning

Kutter mest hjemme

– Det har vært en diskusjon om hvor mye av kuttene som skal skje i Norge helt siden det første klimaforliket kom. Mener dere at to tredjedeler av kuttene skal skje hjemme, eller hvordan er fordelingen nå?

– Vi skal ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal jobbe for en global avtale fordi det er en global problemstilling. Men vår troverdighet i de internasjonale forhandlingene er avhengig av at vi også kutter hjemme. Regjeringen har sagt at vi skal forsterke klimaforliket, og få de kuttene på plass, sier Sundtoft.

– Mener du da at du vil gå videre oppover fra to tredjedeler til noe enda høyere?

– Jeg vil ikke gå inn på brøker og prosenter. Vi vil forsterke klimaforliket, og gjøre mer hjemme. Jeg kan jo forklare hvordan vi kan gjøre mer hjemme, men jeg kan ikke gå inn på en fordeling.

– Men dere står fast ved at to tredjedeler skal tas hjemme?

– Når det står i klimaforliket og vi sier at vi skal forsterke klimaforliket, da går vi ikke fra det, fastslår Sundtoft.

Les også: Miljødirektøren skal flypendle Oslo-Trondheim

Vil ha med næringslivet

Regjeringen vil åpenbart få det travelt med å innfri sine mål frem mot 2020. Sundtoft vil ha en grønn revolusjon med næringslivet på laget. Ministeren legger vekt på nyskaping for å løse klimautfordringen.

– Hvis vi skal ha nubbsjans til dette, må vi ha med næringslivet. De må med på denne snuoperasjonen, sier hun.

Hun vil også øke bevilgningene til kollektivtrafikken. Og regjeringen vil også legge om skatte- og avgiftspolitikken i en grønnere retning.

– Vi tar i bruk mange virkemidler for å få til en slik omlegging, sier Sundtoft.

Les også: Krever klimatest av nye olje- og gassfelt

Vil ikke bremse oljen

På pressebriefingen ble hun også spurt om det vil være aktuelt å bruke redusert utvinningstempo av olje og gass som klimatiltak.

– Vi vil jobbe for å få en internasjonal pris på karbon. Det har vi fremmet før, og vi kommer til å fremme det igjen. Den dagen vi får en slik pris kommer også det fossile markedet til å gå ned, og endringen jeg snakket om i stad vil skyte fart.

Sundtoft mener Norge må forberede seg nasjonalt på dette.

– Ingen er tjent med at vi skrur igjen oljekranene i Nordsjøen i morgen, men vi vil bruke oljepengene for å få til en endring, sier statsråden.

Har dårlig tid

Miljøvernministeren sier at Norge nå vil jobbe hardt for en juridisk bindende klimaavtale i 2015.

– Vi har kunnskapen, denne må nå oversettes til forpliktende handling, sier Sundtoft.

Hun viser til den siste rapporten fra FNs klimapanel, og at hvert tiår som verden fortsetter som før, vil gi en halv grads oppvarming.

– Det betyr at vi har dårlig tid. Vi må få et taktskifte i klimaforhandlingene. Jeg forstår at det har vært mange seminarer og generelle innlegg. Men vi har ikke et avtaleutkast. Det betyr at vi må skifte gir og starte det vanskelige arbeidet med å utarbeide en konkret klimaavtale, sier Sundtoft.

Hun mener det viktigste med møtet i Warszawa er å etablere en god prosess frem mot det avgjørende klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Vil ikke vente

Sundtoft sier det er viktig at verdens rikeste land nå gjør hjemmeleksa si og får tall på bordet.

– Flere land mener at vi ikke trenger tall i den nye avtalen fra 2015, men at utslippsforpliktelsene kan komme senere. Det er jeg helt uenig i. Alle land må med i den nye avtalen, sier hun.

Forhandlinger er imidlertid ikke nok, ifølge Sundtoft.

– Vi kan ikke vente til en avtale i 2020. Derfor viderefører regjeringen en sterk klimainnsats både ute og hjemme, påpeker hun.

Les også:

– Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass

Her skal Statoil lete neste år

Goliat skal tåle en titusenårsstorm