Vinterisert: Goliat-plattformen skal ikke ha noen problemer med å operere i Barentshavet. (Bilde: Eni)
Nærmer seg: Dette ferske bildet av Goliat-­plattformen ved verftet i Sør-Korea viser at FPSO-en begynner å nærme seg ferdigstillelse. (Bilde: Eni)
Sikkerhet i fokus: Sikkerhetssjef Ole Rekdal i Eni sier at det er lagt vekt på arbeidsforholdene og sikkerheten på plattformen. (Bilde: Ole K. Helgesen)
(Bilde: Andreas Bieniecki)

SEVAN 1000 PÅ GOLIAT

Goliat skal tåle en titusenårsstorm

Goliat

Goliat-feltet er Norges nordligste oljefelt­ og ligger i utvinnings­tillatelse 229 (PL229), som ble tildelt i Barentshavsrun­den i 1997.

Goliat-feltet skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet til havs. Enheten vil ha tilknyttede havbunnsbrønner og være utstyrt for prosessering, lagring og lasting av olje.

Anslåtte reserver er 28 milliowner Sm3 olje og 8 milliarder Sm3 gass.

Rettighetshavere i utvinnings­tillatelsene 229/229B er 
Eni Norge AS (operatør, 65 %) og Statoil Petroleum AS (35 %).

Eksperter har advart mot at utbygginger i Barentshavet vil møte utfordringer man ikke tidligere har sett på norsk sokkel.

Goliat-plattformen skal produsere i et tosifret antall minusgrader, storm, kraftige sludd- og snøbyger, og attpåtil i flere måneders stupmørke.

Ikke lukket

I slike tøffe klimatiske forhold kan det være fristende å bygge en fullstendig innelukket enhet. Men det ville gått utover sikkerheten.

Derfor kom ingeniørene bak Goliat-prosjektet opp med en enkel, men genial løsning.

– Av sikkerhetshensyn bør prosessområdet være mest mulig åpent, men kombinasjonen av vind og kulde ville skapt begrensninger for når man kunne hatt folk ute. Derfor har vi bygget en halvåpen vegg bestående av fire millimeter tykke stålplater med delvis overlapp. Denne beskytter mot den verste vinden, samtidig som den sikrer god ventilasjon, forklarer leder for sikkerhet og beredskap i Eni Norge, Ole Rekdal.

Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner

Naturlig ventilasjon

I tilfelle det skulle oppstå brann i prosessområdet vil røyke sive ut høyt opp hvor det er et gap på nesten én meter mellom stålplatene.

Dersom det skulle skje en eksplosjon vil den rettes utover. De tynne stålplatene vil gi etter.

Rekdal forteller at prosjektgruppen hele tiden har hatt fokus på å få til gode arbeidsforhold, samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.

Sevan 1000, som konstruksjonen heter, er designet slik at regn og snø naturlig skal renne av vegger og tak, og den er konstruert for å tåle ising.

– Alt er under tett tak. Og vi benytter varmekabler i gulvet i utsatte områder, i alt fra trappeganger til helikopterdekk. Dette skal hindre at det bygger seg opp mye is og snø. I hjelpeutstyrsrommet er alt utstyr innebygd. Og vi har tatt høyde for mørketiden med ekstra belysning om bord, forklarer han.

Les også: – Goliat-problemene skyldes ikke Sevan-konseptet

Nærmer seg: Dette ferske bildet av Goliat-­plattformen ved verftet i Sør-Korea viser at FPSO-en begynner å nærme seg ferdigstillelse. Eni

Mindre værutsatt

Det italienske selskapet Eni, som opererer Goliat-feltet, har skreddersydd og spesialtilpasset plattformen for å plasseres akkurat på dette feltet.

– Vi har lagt mye arbeid ned i å kartlegge værforholdene på Goliat, og vi har benyttet de mest anerkjente fagmiljøene i Norge for å få presise data. Dataene fra Meteorologisk Institutt, NTNU og Saipem viser at Goliat er mindre værutsatt enn man vil være andre steder i Barentshavet, sier Rekdal.

Han forteller at Goliat-feltet ligger midt i Golfstrømmen, og at det derfor ikke er nødvendig at den tåler lavere temperaturer enn 18 minusgrader.

Og havtemperaturen gjør plattformen mindre utsatt for frysende regn og ising fra tåkeskyer.

I tillegg kommer store bølger som regel fra vest, mens kulde kommer fra øst. Dette gjør at problemet med ising fra sjøsprøyt blir mindre.

– Den sylindriske konstruksjonen er også en stor fordel fordi den flyter høyere i vannet enn en skipskonstruksjon. Det er nesten utenkelig at vi skal få problemer med sjøsprøyt med 20 meter høyt fribord.

Les også: Ny rigg skal kunne operere i to meter arktisk is

Sikkerhet i fokus: Sikkerhetssjef Ole Rekdal i Eni sier at det er lagt vekt på arbeidsforholdene og sikkerheten på plattformen. Ole K. Helgesen

Flyter godt

Ifølge Rekdal har Goliat-plattformen svært gode marine egenskaper.

– Den tåler alle forventede værpåkjenninger. Kravet er at den skal tåle en titusenårsstorm. Men i et slikt scenario ville vi selvsagt avbemannet den. I en fem- til tiårsstorm vil den kunne holdes i drift. Strukturen har også svært god bæreevne og tåler de forventede is og snømengdene med god margin.

Evakuering av en plattform i en vinterstorm i Barentshavet kan høres ut som en vanskelig oppgave. Bruk av helikopter vil bli nærmest umulig under slike forhold. Men Goliat-prosjektet har funnet løsninger på dette også.

– Under en evakuering er planen at mannskapet går til livbåtene, som står godt beskyttet i en slags carport med strømmen tilkoblet for å holde dem varme. Livbåten droppes i sjøen og kjører rett bort til og inn i hekken til støttefartøyet Esvagt Aurora. Denne båten har mer enn nok plass til hele mannskapet.

Dersom det er for høye bølger, trengs det en plan B.

– Reserveplanen er at livbåtene kjører inn til land. Det er ikke mer en 60 kilometer til land, så dette vil også gå helt trygt for seg. Men det blir kanskje ikke like behagelig for mannskapet, sier Rekdal.

Les også:

Kunstig øy i Arktis spekket med norsk teknologi  

Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop

Se inne i livbåten når den stuper 30 meter