.jpg){kind=small}
Pirazlomnaja-plattformen er full av norsk teknologi. Produksjonen fra den kontroversielle plattformen kan Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis .
Bransjeorganisasjonen Intsok anslår at rundt en fjerdedel av teknologien på Prirazlomnaja-plattformen er kjøpt fra Norge.
– Vi hadde 25 prosent andel av kontraktene i verdi, forteller Håkon Skretting, regiondirektør for Russland i Intsok, organisasjonen for internasjonalisering av norsk leverandørindustri.
Les også: Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis
Norsk link
Nettopp linken til norsk teknologi og norske selskaper blir flere ganger fremhevet av Gazprom i presentasjoner av prosjektet.
Skretting forteller at staben til nåværende Gazprom Neft Shelf som har lisensen (daværende Sevmorneftegaz) to ganger var i Norge for å møte norske bedrifter.
I tillegg arrangerte de en større workshop sammen med Sevmorneftegaz i Moskva.
– Vi var tidlig ute med å ta fatt på dette prosjektet, forteller han.
Lossesystem fra Norge
Norges bidrag består i hovedsak av masse små leveranser til plattformen. Det har vært enkelte større pakker som er levert, blant annet lossesystemet for olje som ble levert av Aker Pusnes i Arendal og daværende Hydramarine i Kristiansand.
Systemet består av to kraner i hvert hjørne av plattformen som senker slanger ned til de spesialdesignede isbrytende tankskipene som skal frakte råoljen bort fra plattformen.
I tillegg er det flere andre norske teknologileveranser til prosjektet. Siemens i Oslo leverte hele generatorpakken, Frank Mohn har levert brannpumper.
Øglænd systemer har levert opphengssystemer og kabelstiger. Fra Autronica kommer brann- og gassvarslingssystemer. Også Aker MH og Gann Mekaniske har levert en del utstyr til boring.
Stavanger-bedriften Global Maritime sto for sleping av plattformen både fra verftet i Severodvinsk til Murmansk, og videre ut til feltet høsten 2011.
Les også: Store utfordringer venter i Arktis Norsk teknologi lokket russisk oljegigant til Stavanger
Isbrytende supplyskip
Begge de isbrytende supplyskipene som støtter plattformen er tegnet og bygget i Norge.
Moss Maritime står for design mens all overbygning og utrusting av «Yuri Topchev» og «Vladislav Strizhov» ble gjort ved Havyards verft i Leirvik i Hyllestad.
Begge er såkalte MISVer (multifunctional icebreaking supply vessel) og kan brukes som oljeredningsfartøy, taubåt og brannslukningsfartøy.
– På den ene siden kan Russland være et vanskelig marked å forholde seg til, men for teknologileverandører er det ofte nokså risikofritt. De er for eksempel vant med å betale før de får varen, forteller Skretting.
Importert teknologi
Norge og norsk er ord som går igjen når teknologien i prosjektet blir presentert.
Erfaringene fra ledende amerikanske, canadiske og norske olje- og gasselskaper som i flere tiår har jobbet under tilsvarende klimatiske forhold, er tatt med i designet av Prirazlomaya-plattformen, skriver Gazprom Neft Shelf om prosjektet.
Gazprom pynter seg også med en tilsynsrapport utarbeidet blant annet av Aker Solutions og Kværner i 2012.
Rapporten bekrefter «den høye kvaliteten på olje- og gasskonstruksjonen bygget av Sevmash», heter det i en pressemelding Gazprom publiserte i vinter.
Les også:
Ny rigg skal kunne operere i to meter arktisk is
