Tikkende bomber i norsk natur

– Eksplosiv forurensning i Norge har flere ulike kilder, både fra krigshandlinger samt dumping og bruk av ammunisjon fra Forsvaret og sivil industri, forteller oberstløytnant Geir Petter Novik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nøyaktig hvor mye det er vet han ikke, men det er snakk om flere hundre tusen tonn og kanskje så mye som én million tonn. Novik sier at FFI i flere år har arbeidet med å kartlegge hvor denne ammunisjonen befinner seg. Nå har han nylig tatt en doktorgrad om temaet ved Universiteet i Stavanger.

– Selv om det her er lagt ned masse viktig arbeid, er det fremdeles ufattelig store mengder som ennå ikke er lokalisert og registrert, påpeker han.

Eksplosjonsrisiko

Novik forteller at tidligere risikoanalyser har lagt til grunn en utbredt oppfatning om at ammunisjonen vil bli mindre farlig over tid og at den til slutt vil bli helt uvirksom. Dette er feil, ifølge hans dokumentasjon.

– Gjennom doktorgradsarbeidet har jeg innhentet eksplosivprøver fra over 140 ulike ammunisjonskomponenter fra 1945 eller tidligere, forteller han.

Prøvene hentet han fra ammunisjon som var funnet og meldt inn til politiet. Novik analyserte eksplosivfyllingene for å fastslå deres kjemiske egenskaper og deres sensitivitet for slag og støt.

– Analysene viste i hovedsak at eksplosivene ikke viste tegn til å bli mindre følsomme over tid, forteller han.

Tvert om konstaterte han at noen av eksplosivene hadde blitt signifikant mer følsomme enn hva som er referanseverdiene for nyproduserte eksplosiver av tilsvarende typer. Funnene hans også har vakt internasjonal interesse ettersom det finnes svært lite forskning på eksplosiver hentet fra aldrende ammunisjon.

– I tillegg til at ammunisjonen fremdeles kan være følsom for ytre påvirkning påført av menneskelig aktivitet, er det også mange registrerte tilfeller av at den kan selvdetonere, sier Novik og viser til det nyeste registrerte tilfellet i Norge fra 2019, da en tysk flybombe på 250 kilo detonerte på Høybuktmoen i Kirkenes som følge av et lynnedslag.

Stort miljøproblem

Noviks forskning viser også at udetonerte eksplosiver ikke bare kan frigjøre tungmetaller og giftige kjemikalier ved en utilsiktet detonasjon, men også andre giftstoffer som befinner seg i nærheten, som olje og kjemikalier i vrak som inneholder ammunisjon.

– Et annet aspekt er miljørisikoen denne ammunisjonen representerer i seg selv, påpeker han.

Nyere studier har ifølge ham vist hvordan giftstoffene i eksplosivene også frigjøres i takt med nedbrytningen av ammunisjon og at disse tas opp i næringskjeden.

– FFI har her gjennomført undersøkelser ved flere dumpefelt i Norge og har i samtlige påvist opptak av eksplosivstoffer i marine organismer, forteller han.

Det er også en fare for at udetonerte eksplosiver kan utnyttes av kriminelle, ettersom tilgjengeligheten til eksplosivene stadig blir enklere og utstyr som ROV-er og metalldetektorer er billig teknologi. Samtidig er informasjonen om hvor slike objekter befinner seg, ofte lett tilgjengelig.

– Vi har sett tilfeller av at eksplosiver fra krigsetterlatenskaper har vært benyttet av kriminelle. Både Forsvaret og politiet er bekymret for utviklingen.

Trenger nasjonal plan

Novik etterlyser en helhetlig nasjonal tiltaksplan. Han mener det første vi må gjøre er å fortsette arbeidet med kartlegging og lokalisering. Videre må man undersøke hvordan aldring påvirker eksplosivene og hvor miljøfarlige de er.

På bakgrunn av kartleggingen mener han det bør lages risikovurderinger forbundet med de enkelte lokasjonene med tanke på hvilken skade de kan gjøre.

– Ut fra risikoanalysene kan man utarbeide en nasjonal prioriteringsplan over hvilke lokasjoner eller objekter som utgjør størst samfunnsrisiko. Deretter bør man beslutte hvordan ammunisjonen skal håndteres.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2023