GÅR PÅ LNG: Eidesviks supplyskip Viking Lady går på LNG og skal ha en brenselcelleprototyp på 320 kW for testing om bord. (Bilde: Eidesvik)
Tomas Heber Tronstad, Overingeniør, DNV Research & Innovation. Prosjektleder FellowSHIP (Bilde: Tore Stensvold)
Eidseviks supplyskip Viking Lady ved kai hos Westcon. Skipet går på LNG og skal ha en brenselcelle prototyp på 320 kW for testing om bord. Container med brenselscelle om bord skal plasseres under overbygget i akterskipet. (Bilde: Eidesvik)
Kjell Sandaker, Project Development, Eidesvik AS Prosjektutvikler på FellowSHIP, brenselcelle for skip (Bilde: Eidesvik)
LNG-tank heises om bord i Eidesviks supplyskip Viking Lady ved kai hos Westcon. (Bilde: Eidesvik)

Tester brenselcelle på skip

  • Industri

Miljøgevinst

I forhold til et skip tilsvarende Viking Lady drevet på diesel, er besparelsene med bruk av brenselceller:

  • 30 % lavere drivstofforbruk
  • Opp til 50 prosent mindre CO 2-utslipp
  • Null utslipp av NO x, So x og partikler


For et vanlig offshore supplyskip som går på diesel, betyr utslippene ved bruk av LNG-drevet brenselcelle reduksjoner tilsvarende

  • 5000 tonn CO 2
  • 180 tonn NO x (samme som fra 20 000 biler)
  • 30 tonn So x
  • 4 tonn partikler

Kilde: Prosjektets hjemmesider (www.fuelcellship.com)

Fellowship partnere

  • DNV: Prosjektledelse, risiko og sikkerhetsanalyse, skipsklassifisering
  • Eidesvik: Shippingselskap
  • MTU Onsite Energy: Brenselcelleleverandør, MCFC (smeltekarbonat-teknologi)
  • Vik-Sandvik: Skipskonstruksjon
  • Wärtsilä Norway: Elektro-, kraftelektronikk og kontrollsystemer


Brenselcelle

  • En brenselcelle konverterer energi lagret i en kilde til elektrisitet via en kjemisk reaksjon med oksygen i lufta.
  • Energikilder kan være hydrogen, naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
  • Utslipp av skadelige stoffer er nær null. avhengig av energikilde.
  • Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra LNG og andre karbonholdige kilder vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.


Ved verftet Westcon i Rogaland bygges et noe uvanlig offshore supplyskip.

Verdens første

Det gassdrevne forsyningsskipet til rederiet Eidesvik blir testsenter for verdens første brenselcelle om bord i et handelsskip.

"Viking Lady" blir det tredje supplyskipet til foregangsrederiet som skal drives på LNG.

Gassen blir også drivstoff for brenselcellen på 320 kilowatt (kW). Det er i prinsippet nok til å fungere som hjelpemotor for å sikre strømforsyningen om bord, men ikke til framdrift.

Første skritt

Brenselceller i skip kan bety en miljørevolusjon innen skipsfart. Det norske-tyske prosjektet Fellowship er imidlertid bare et aller første famlende skritt fra et lite barn.

Brenselcellen i Viking Lady bygges i tillegg til en vanlig hjelpemotor, men kobles til systemene om bord slik at det kan gi et lite bidrag til driften.

Det viktigste blir imidlertid å forske og høste erfaring slik at brenselceller har en framtid innen skipsfart.

– Det gjenstår ufattelig mye arbeid. Men jeg er overbevist om at brenselceller er framtida. Om 100 år tror jeg neppe det finnes mange stempelmotorer om bord i skip, sier prosjektleder Tomas Hebe Tronstad fra Det Norske Veritas.

Utfordring til sjøs

Brenselcellen som testes på Viking Lady er utviklet av tyske MTU Onsite Energy.

Et 50-talls brenselceller av samme type brukes som reservestrømsaggregater på land, blant annet ved sykehus. Men en ting er å stå støtt og stille på land, noe helt annet er å plassere den følsomme teknologien på et skip som ruller og slår i bølgene og i et tøft og salt klima.

– Å "marinifiserer" teknologien og systemene som skal til rundt, er blant destørste utfordringene, sier Tronstad.

I det tysk-norske prosjektet blir brenselcellen og alt utstyr og skip tilpasset og bygget om. Mange selskaper og partnere bidrar med teknologi og utstyr.

Skipsdesignfirmaet Vik-Sandvik designer og tilpasser skip og plassering av utstyr, mens Wärtsilä Norway har satt sammen en pakke med elektro- og kontrollsystemer som bygges i en egen container. DNV har sett på sikkerhets- og risikoaspekter og laget klassifiseringsregler.

Test på land

Neste milepæl er testing av deler av utstyret på land ved Wärtsiläs anlegg på Stord. Selve brenselcellen skal stå i en annen og større container, som nærmer seg fullførelse.

Selve hjertet i motoren, kjernen, er ikke ankommet Norge ennå, men det skjer om noen måneder.

– Tidsplanen følges. Utstyrstesting begynner på land i april, opplyser Tronstad.

Eidesvik overtar skipet i mars og begynner å løfte om bord komponenter.

– Målet er å komme i gang med testing i sjøen i september. Alt er i rute, sier prosjektutvikler Kjell Sandaker i Eidesvik.

Pengeproblem

Det har det ikke vært hele tiden. Prosjektleder Tronstad måtte gå mange runder med departementer og statlige instanser for å sikre den offentlige delen av utviklingsprosjektet i 2006.

Etter en forsiktig start i 2003, var det behov for opp mot 100 millioner kroner for å komme videre i neste fase. Da trengtes 50 offentlige millioner. Det satt langt inne.

Nå dekkes prosjektet på 120 millioner kroner over seks år med midler fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge samt noe tysk statlig støtte.

I tillegg kommer det de private partnerne bidra med.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.