T2

Test: LG 65 EG9600 4K UHD OLED TV

OLED-racet er i gang. Om du er villig til å betale

Her kan du krysse av alt på teknologilisten.

15. aug. 2015 - 10:32
Vis mer

Vi har sett på LGs nye 65-tommer TV med buet OLED-skjerm i 4K oppløsning. Det er en modell som imponerer. Maken til svartnivå og fargeomfang er det vanskelig å konkurrere med. Den eneste modellen som kommer i nærheten av dette er Samsungs toppmodell med teknologien de kaller SUHD.

Siden den koreanske storebroren ikke kom i mål med sin egen OLED-teknologi har de overhalt LCD-teknologien og klart å fjerne de største svakhetene, sortnivå og fargeomfang.

Ni tips: 9 tips: Slik gjør du PC-en stillere

Ett års salg

Etter kanskje ti år i startgropa ble OLED-skjermer tatt i bruk i TV-er for litt over et år siden. Teknologien har vært demonstrert for imponerte journalister på messer i årevis, men glimret med sitt fravær i butikkene, helt til LG lanserte sine modeller.

At den nye skjermteknologien er fantastisk, er det ingen tvil om, men LG bommet litt på en annen stor trend, nemlig 4K.

Folk er blitt vant med at skjermen får stadig bedre oppløsning, og TV-produsentene har banket inn budskapet om at de trenger det. De første flatskjermene hadde en oppløsning på 720 ganger 480 punkter. Så fulgte HD Ready på 1280 ganger 720 punkter som igjen ble avløst av Full HD på 1920 ganger 1080 punkter.

Les også: DAB-radioer fullstappet med funksjoner

Ett års salg

Men når salget butter finner produsentene på noe nytt. Og for et par år siden var 4K det nye som posisjonerte seg inn i en utvikling kjøperne var blitt vant med.

Det var lettere å selge inn oppløsning enn en helt ny skjermteknologi, og LGs første Full HD OLED-TV'er kom litt i bakleksa når Samsung og andre dundret løs i alle kanaler med hvor fantastisk 4K er.

Det var ikke dette LG hadde sett for seg når de endelig hadde kommet med OLED-TVer. Men nå er alt glemt, for nå ruller deres 4K-modeller inn på markedet. Kjøpere som er villig til å betale prisen for disse modellene, vil kunne krysse av på alt på teknologilisten.

Les også: Slik fungerer Microsofts elleville holo-briller

Mørkere enn mørkt

OLED-teknologien kom på markedet omtrent samtidig som plasma-teknologien forsvant. Plasmaskjermer først tatt i bruk i de man kalte flatskjermer på slutten av 90-tallet, og hang med helt inntil nylig når den bukket under av kjøttvekta av LCD.

Men plasma hadde et par egenskaper som gjorde at mange sverget til disse TV-ene. De kunne, på samme måte som katodestrålerørene, gjengi farger bedre enn LCD. Og de hadde et fantastisk sortnivå. Men de hadde også sine problemer. Spesielt lysstyrken. Dette var TV-en for de mørke rom.

OLED gjør at vi ikke vil savne plasma. Sortnivået på disse skjermene er helt fantastisk, og 65EG9600 er kanskje det sorteste vi har sett.

Forskjellen til LCD er at det ikke er noe baklys i en OLED-skjerm. Når transistoren som driver lysdioden er stengt, sendes det ikke ut lys. Da blir det mørkt. Veldig mørkt. Ingen LCD-skjerm kan konkurrere med det. Spesielt ikke de som har såkalt kant-LED-baklys, og det har nesten alle som selges.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Les også: 7 teknologier som hjelper deg å sove mer

Alle vinkler

Det dype sortnivået er et godt fundament for resten av bildet. Det gjør at bildene trer veldig godt frem. Ingen TV vi har sett noen gang har et så stort kontrastnivå som denne. Samtidig fungerte den minst like godt som noen LCD-modell i godt opplyste rom. Og selv der fikk vi glede av sortnivået.

Et problem med LCD-skjermer er innsynsvinkelen. Du skal ikke langt ut på siden til en Samsung TV før bildet blir blassere. Slike problemer har ikke OLED. Det er ingen vinkeldegradering av bildet, og de som sitter aller ytterst i sofaen ser like bra.

Les også: Denne gir deg skikkelig gode bilder på mobilen

Løser fargeproblemet

Fargeomfanget er en annen utfordring LCD-TV'er har, og som OLED løser. Problemet oppstår i selve baklyset.

I dag er nesten alle LCD-TV'er bakbelyst av hvite lysdioder. De er billige og tilbyr høy lysstyrke per watt. Men de har svakheter i spekteret. Hvite lysdioder som brukes i LCD-TV'er er laget på basis av blå lysdioder, som har et frekvensendrende belegg oppå dioden, kalt fosfor eller scintillator.

Belegget absorberer noe av det blå lyset og endrer det til grønt og rødt. Bra i teorien, men i praksis blir LCD-TV-er svakere i det røde og grønne området.

Nå må det sies at flere av de som produserer LCD-TV'er har tatt i bruk en ny baklysteknologi i nyere toppmodeller. Den er basert på blå lysdioder og en fil som inneholder frekvensendrende nanokrystaller.

Sammen gjør de en vesentlig bedre jobb enn de hvite lysdiodene, og det er disse vi finner i Samsungs nye SUHD-modeller og Sonys utgaver med såkalt Triluminos skjerm. Til og med LG har tatt i bruk denne teknologien på sine LCD-skjermer.

Les også: Slik får du ladet mobilen uten stikkontakt eller PC

Hvite piksler

Det spesielle med LGs OLED-teknologi, og grunnen til at de klarer å produsere skjermer i så store størrelser som TV'er, er at alle subpikslene er hvite. I stedet for å flette røde, grønne og hvite dioder inn mellom hverandre, legger LG dem oppå hverandre.

Det er en måte å skape hvitt lys på, og så legger de heller fargefiltre på for å skape fargene. Altså temmelig likt LCD, men med to veldig viktige forskjeller. Det ene er at hvert subpiksel har sin egen lyskilde i form av en hvit lysdiode. Det andre er at den hvite lysdioden produserer lyset basert på tre fargede lysdioder og ikke en blå med fosforbelegg.

Det hvite lyset inneholder derfor alle de nødvendige fargekomponentene, og fargene blir rikere.

Det hjelper ikke med fargefiltre. Er det for lite rødt og grønt i baklyset, hjelper det ikke å sende det gjennom filtrene. Deres jobb er å fjerne de andre fargene.

Siden skjermen er basert på hvite lysdioder har LG brukt fire subpiksler i hvert piksel. Tre har fargefiltre og et er uten. Det viser altså rent hvitt lys og det utnyttes til å skape mer lys i bildet.

Les om: 8 idéer Apple har lånt fra andre

HDR og WCG

Selv om 65 EG9600 er særdeles fargerik, er det mer i vente. Akkurat som mye innhold nå lages i 4K, er det minst et par trinn til på veien mot det perfekte bildet.

Det første er HDR - High Dynamic Range. Det beskriver et bilde med vesentlig høyere dynamikkområde enn i dag. Bildet defineres i flere trinn fra sort til hvitt, slik at flere detaljer kan gjengis. Det er nok en stund til innholdet er på plass, men Netflix har sagt at de skal sende nytt eller nybearbeidet innhold allerede i år med HDR. Da må du selvfølgelig ha en TV som støtter det.

Denne TV'n må ha 10 bit oppløsning per primærfarge (i dag 8 bit), og den må kunne evne og gjengi svært høy lysstyrke. I mellomtiden må seerne klare seg med interpolasjon. Programvaren i TV'en må analysere bildet og gjette på hvordan lysstyrken skal fordeles.

Det vil de nok klare bra, for interpolasjon er noe de har drevet med på mange områder når TV-signalet skal bearbeides fram til det vises på skjermen.

Les også: Dette gjør du når Iphone-laderen tar kvelden

Lover HDR-støtte

65EG9600, slik vi testet den, har ikke støtte for HDR, men det kommer, lover LG. I løpet av noen uker skal det komme en programvare oppdatering som skal få dette på plass. Det er nok i god tid før den for alvor kommer inn i butikkene.

Det andre området som gjenstår er mer farger. Selv om den nye OLED-TV'en til LG kan gjengi et fantastisk fargeomfang, er den avhengig av at signalet forteller hva den skal gjengi.

Problemet er at den kan gjengi mer enn signalet inneholder, og her er det også et arbeid i gang for å utvide fargeomfanget i signalet slik at det kan dras nytte av i de nye TV'ene.

Men det tar tid, selv om Netflix har sagt at de kommer med utvidet fargeomfang, WCG – Wide Colour Gamut, til slike TV-er neste år. I mellomtiden må vi klare oss med interpolasjon.

Les også: Så gode er billige sirkelsager på batteri

Veien mot superbildet

På veien videre mot superbildet jobbes det også med det man kaller «High Framrate». Det er en ny standard for å overføre langt flere bilder i sekundet enn dagens 50 hel- eller halvbilder. Når produsenten oppgir alt fra 100 til vanvittige 1000 bilder i sekundet, er de interpolerte frem i TV'en og du kan godt ta de høyeste tallene med noen klyper salt.

For ekte high framrate har det vært diskutert alt fra 100 og helt opp til 300 bilder i sekundet. Men ingen standard er på plass og det går nok årevis fra det skjer - til noen begynner å lage innhold i den nye standarden.

Neste gang du kjøper TV, kan du så smått begynne å tenke på high framrate. Ingen TV-modeller støtter dette i dag, men når det er sagt vil OLED-skjermer være godt egnet. Et OLED-piksel reagerer mange hundre ganger raskere enn et LCD-piksel.

Les også: Her er Sonys nye toppmodell

3D-knapp

De fleste TV-produsenter har sluttet å promotere 3D som noe stort. Men LG har til og med en egen 3D-knapp på fjernkontrollen. Trykker du på den en gang, lager algoritmene i TV'en et kunstig 3D-bilde.

Bildet analyseres for hva som er i forgrunnen og hva som er i bakgrunnen, og så gjengis det i 3D. Vi prøvde det på Dagsnytt 18 og resultatet var mildt sagt ikke bra. Men da vi tok enn titt på Hobbiten og andre filmer på Netflix, var resultatet et annet.

Vi kunne se at dette var syntetisk 3D, men det fungerte imponerende. LGs passive 3D-teknologi gjør at man ser annenhver linje via polariserende briller. Når linjeantallet på denne er 2160 sitter man igjen med en oppløsning på 3840 ganger 1080 til hvert øye, og det er mer enn dobbelt så mye som Full HD.

Det er mer enn nok og da gjelder ikke argumentet at passiv 3D går ut over oppløsningen lenger.

Ulempen med passiv 3D er at slike modeller er ganske følsomme for avstanden man sitter på. Kommer man for nær, eller for langt unna, er det ikke til å unngå at kanalene smitter litt over i hverandre.

Les også: Sett bort fra prisen er dette vakkert på alle måter

Supertynn

En av fordelene med OLED er at det lysutsendende sjiktet bare er en tynn film. Mesteparten av den svært tynne filmen er bare en bærestruktur og et frontglass.

Men TV-en er ikke like tynn hele veien. I bunnen finner vi elektronikken og den buler ut noen centimeter. Akkurat som på Sonys supertynne LCD-TV'er. Frontglasset har et antirefleksbelegg som gjør en ganske god jobb i å hindre at skjermen blir et speil.

Det at skjermen bare er en film gjør det selvfølgelig også særdeles enkelt å lage en buet skjerm. Det utnytter selvfølgelig LG.

Les også: Store innendørsklokker med helt utrolig lyd

Smart-TV

Akkurat som LG kjøpte Kodaks patent på OLED, kjøpte de WebOS av HP. Begge investeringer har vært innertiere.

Nye WebOS 2.0, som er operativsystemet i LGs smart-TV, er svært bra. Det er lett å veksle mellom apper i menylinjen i bunnen av skjermen og det er svært hurtig. Vi har aldri opplevd at Netflix har dukket opp så raskt.

LG har fått på plass veldig mye innhold, og du finner en masse apper når du går inn i appbutikken. Her finner vil til og med en egen seksjon for 3D-innhold hvor brukerne kan se innhold over nettet. Det er ikke veldig mye, men vi kunne telle 30 animasjoner og dokumentarer.

Brukergrensesnittet er svært logisk og enkelt. Lurer du på noe, er det en godt illustrert brukerhåndbok i form av en smart-TV app.

Fortjener bedre lyd

De færreste kjøper så dyre TV'er bare på grunn av lyden. De innebygde høyttalerne er gode, og lyden er et resultat av et samarbeid med Harman Kardon. Men en så dyr TV fortjener bedre, og det er knapt mulig å bygge inn.

En solid lydplanke, eller enda bedre, et skikkelig 5.1 hjemmekinoanlegg er det som skal til.

Les også: Den kanskje aller beste nettsky-maskinen

Lønner seg å vente

Det er selvfølgelig alltid noe å sette fingeren på når noen lanserer en ny modell. Men vi må nesten tvinge oss til det, etter å ha blitt grundig imponert av det denne modellen bringer til torgs.

Det første er selvfølgelig prisen. Denne TV-en koster 65.990 kroner, mens 55 tommeren er 22.000 kroner rimeligere.

Heldigvis vet vi hvordan dette går. Jo lenger unna lanseringstidspunktet man kommer jo billigere blir den. Hvis du ikke må ha «the latest and the greatest», lønner det seg å vente.

Les også: Apples smartklokke lagde køer i Stockholm

Ulemper

Deretter er ikke LGs oppskalering til 4K like god som Samsungs. Det er ikke mye om å gjøre, men spesielt når vi ser på SD-innhold mener vi storebrors nye TV-er gjør en bedre jobb.

Vi hadde ventet å finne støtte for siste utgave av wifi, men denne stopper på 802.11n. Hvorfor ikke mye raskere ac, selv om de aller fleste nok kobler den til hjemmenettet med LAN-kabel?

TV-en har tre HDMI-porter på siden og en under. Det er HDMI 2.0 porter, men ikke HDMI 2.0a. Det betyr at den ikke kan hente over HDR-signalet på den nye 4K Blu-ray standarden, som skal være ferdig ved årsskiftet.

LG har kanskje tenkt at de færreste gidder å fornye spillerne likevel og kjøpe nye plater, når strømming allerede har overtatt så mye av seingen.

Les også: Fikk bot for smartklokke-bruk i bilen

Mangler kamera

I en slik toppmodell forventer vi også å finne et innebygget kamera. Det er en kamera-app i samlingen av apper, men den etterlyser tilkoblingen av et LG AN-VC550 kamera. Og et slikt koster en tusenlapp.

En grunn kan være at skjermen er så tynn, men om de klarer det i en mobil kunne de ha klart det her også, selv om de måttet bygge inn en fysisk lukker.

Slike kameraer bør for øvrig kunne stenges fysisk, slik at ingen skal kunne overta TV-en og se og høre på familien som ser på TV.

Les også: Dette er den lekreste Android-klokka

Alternativer

Ser man på bildet og evnen til å gjengi farger, er det ikke mange alternativer til LGs nye 4K OLED-TVer. Den nærmeste konkurrenten er nok Samsungs nye SUHD modeller.

Du får en «billig» SUHD i 4K 65 tommer for godt under 40.000 kroner (UE65JS9005). Men den har kant-LED og kan ikke konkurrere på sortnivå.

Da kommer toppmodellen UE65JS9500 i det minste i nærheten. Den har såkalt direkte-LED, det vil si at baklyset er plassert direkte bak LCD-panelet, og da er det mulig å skru ned eller helt av baklyset, og skape et mye bedre sortnivå.

Helt perfekt blir ikke dette likevel, fordi man skrur av soner av billedpunkter, og da er det grenser for hvor finmasket reguleringen er. Baklyset kan danne haloer rundt lyse objekter mot en svært mørk bakgrunn, men de aller færreste vil legge særlig merke til det. Prisen på denne konkurrenten er er 60.000 kroner for 65 tommer modellen. Det er 6.000 kroner mindre enn LGs OLED.

Les også: Viser frem syltynn OLED-skjerm

Gjør det enkelt

En helt vanlig LCD-TV er heller ikke noe dårlig valg. Toppmodellene fra de store produsentene har svært bra bilde, selv om de ikke kan by på den ekstra opplevelsen LGs nye OLED bringer til torgs.

Vi tror ikke LG kommer til å være alene på markedet med 4K OLED veldig lenge. Det ryktes at blant annet at Panasonic kommer med en. Men den vil ha en skjerm som de kjøper fra LG display, og det vil nok flere andre satse på for å bli med på det OLED-racet som nå er i gang.

Les også: 10 smarte mobiltips som kan gjøre hverdagen enklere

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.