Tesla-konvoi i forbindelse med åpning av ny ladestasjon på Nebbenes i fjor.
Tesla-konvoi i forbindelse med åpning av ny ladestasjon på Nebbenes i fjor. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

Sikkerhetssystemer i Tesla og Volvo

Tesla foran Volvo på aktiv sikkerhet

Kan vise hvor langt produsentene har kommet med selvkjørende biler, ifølge rapport.

Tesla er bilmerket som har kommet lengst i å tilby flest mulige aktive sikkerhetsfunksjon som standard, ifølge en rapport fra analyseselskapet Edmunds.

Det amerikanske bilmerket er et hestehode foran nummer to på listen, Volvo.

Rapporten (PFD) sier ingenting om hvor sikre bilene faktisk er eller hvor gode systemene er, men heller i hvor stor grad viktige sikkerhetsfunksjoner tilbys som standard eller tilleggsutstyr.

Disse er adaptiv fartsholder, automatisk parkering, blindsonevarsling, kjørefeltvarsler, og kollisjonsvern.

Jo flere av sikkerhetsfunksjonene som tilbys som standard på 2017-modellene, jo høyere poengsum får bilprodusentene. Det gis færre poeng dersom funksjonene tilbys som tilleggsutstyr.

Tesla viser vei i utrullingen av autonome funksjoner, heter det i rapporten. Av alle utstyrsnivåene Tesla tilbyr på sine biler, er disse sikkerhetsfunksjonene standard på 43 prosent. 

Volvo befinner seg på andre plass i Edmunds' rangering, mens Honda og Mercedes-Benz følger tett.

Naturlig at Tesla kommer på topp

I et intervju med Bloomberg sier Edmunds-analytiker Jessica Caldwell at aktive sikkerhetsfunksjoner blir vanlige raskere enn de trodde, og at de finner veien til en rekke ulike kjøretøy.

De er mer vanlige å finne som standard på luksusbiler, noe som også forklarer hvorfor Tesla kommer så godt ut i rangeringen. De har inntil nylig bare hatt dyre biler i modellutvalget sitt.

Aktive sikkerhetsfunksjoner er dessuten et viktig steg på veien mot selvkjørende biler. Edmunds skriver at hvilket nivå av slike funksjoner bilprodusentene tilbyr, kan si noe om hvor langt de har kommet i arbeidet med å rulle ut selvkjørende biler.

Tesla er en av de bilprodusentene som er mest aktive i å tilby slik teknologi.

Mer autonomi

Autonominivåene

SAE har utviklet standarden J3016, som klassifiserer fem nivåer av automasjon. 

Nivå 0 - Ingen automasjon: Føreren må ha all oversikt og treffe alle nødvendige tiltak.

Nivå 1 - Føreassistanse: Føreren overvåker miljøet, mens systemet kan ta seg av noe styring, eller aksellerasjon og bremsing. Typisk adaptiv cruise control eller lignende.

Nivå 2 - Delvis automatisering: Kontrollerer to primære kontroller, som hastighet og styring, mens føreren fremdeles har ansvaret for å overvåke omgivelsene, og må ta over kontroll dersom systemet ikke kan utføre oppgavene. 

Nivå 3 - Automasjon under visse omstendigheter: Er det første hvor systemet overvåker omgivelsene, tar avgjørelser om for eksempel når bilen skal foreta en forbikjøring, sette på blinklys og annet, og kan brukes i alle situasjoner. Biler på dette nivået kan utføre kjøringen på egen hånd, men det forventes at føreren skal kunne ta over kontrollen ved behov.

Nivå 4 - Høy automasjon: Som nivå 3, med unntak av at systemet på egen hånd vil kunne treffe tiltak dersom føreren ikke reagerer. Det kan for eksempel være å stanse bilen.

Nivå 5 - Full automasjon: Systemet tar seg av alle oppgaver, overvåker omgivelsene, og fungerer i alle situasjoner. Kan gjøre alle oppgaver en menneskelig fører normalt vil gjøre. Nivå 5-biler kan i praksis designes uten ratt og pedaler.

Mer enn 60 prosent av nye biler som tilbys i USA i dag kan tilbys med autonominivå 1 eller 2.

For fem år siden var dette en mulighet på færre enn 25 prosent av bilene. Det har med andre ord skjedd mye de siste årene.

Æren for den raske utviklingen gis ikke utelukkende til bilprodusentene. Krav om at ulike systemer må tilbys som standard er trolig hovedårsaken.

For eksempel er det ikke mulig å oppnå full score i Euro NCAP om bilene ikke har aktivt kollisjonsvern, kjørefeltvarsler eller blindsonevarsler.

Skepsis blant de eldste

Hvorvidt man føler at man kan stole på selvkjørende biler, avhenger av hvilken aldersgruppe man er i.

Ifølge Edmunds sier 65 prosent av de som er i aldersgruppen 21 til 37 år («milennials») at de ville stolt på en selvkjørende bil på autonominivå 4. 35 prosent av disse sier at de ville kjøpt en slik bil dersom det ble tilgjengelig de neste fem årene. 16 prosent svarer at de aldri ville kjøpt et slikt kjøretøy.

I motsatt ende, aldersgruppen 55 år og eldre, er skepsisen langt større. Nær halvparten av disse svarte at de aldri ville kjøpt et slikt kjøretøy.

Edmunds tror imidlertid at også disse vil myke opp holdningen etterhvert som aktive sikkerhetsfunksjoner blir mer vanlige.

  • Les flere artikler om motor.

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)