Sikkerhetstest av flytende hydrogen

Tenner på tre tonn flytende hydrogen for å sikkerhetsteste hydrogenferge

Sikkerhetstesten skal simulere en lekkasje ved fylling av hydrogenfergen som skal settes i drift i Rogaland i 2021. Flytende hydrogen har aldri blitt testet i så stor skala før.

Norleds hydrogenferge skal settes i drift til neste år. Nå tester FFI hva som kan gå galt under fyllingen av flytende hydrogen på fergen.
Norleds hydrogenferge skal settes i drift til neste år. Nå tester FFI hva som kan gå galt under fyllingen av flytende hydrogen på fergen. (Illustrasjon: Norled)

Sikkerhetstesten skal simulere en lekkasje ved fylling av hydrogenfergen som skal settes i drift i Rogaland i 2021. Flytende hydrogen har aldri blitt testet i så stor skala før.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fra neste år skal fergestrekningen Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i Rogaland trafikkeres av det som blir verdens første hydrogenelektriske ferge. I tillegg til batterier, skal over halvparten av driften være brenselceller med flytende hydrogen (LH2) som drivstoff.

Hydrogen er potensielt svært farlig dersom det skulle oppstå en lekkasje, og til nå er det ikke gjort tester av flytende hydrogen til maritim bruk i så store mengder som det kommer til å fylles på Norled-fergen.

Derfor satte nylig DNV GL, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Statens vegvesen i gang de første storskalatestene på DNV GLs testlokale i Spadeadam i Storbritannia.

Selve testene ble gjennomført i desember i fjor, men forskningsleder Øyvind-Albert Voie i FFI, som har ansvaret for testene, har ikke rukket å analysere resultatene ennå.

Les også

Tenner på tre tonn

– Det er gjort tester av hvordan flytende hydrogen oppfører seg under lekkasjer før, men det er ikke gjort noe med geometrien på ei kai. Man kan ha en båtside eller andre hindringer som gjør at det blir en fortetning av gassen. Dersom konsentrasjonen av gassen blir for høy, kan den ved antenning detonere, sier Voie til TU.

Testene ble filmet med HD-kamera, men verken FFI eller Statens vegvesen vil dele videoen før rapporten er offentliggjort. Det skal skje senest i april.

Voie beskriver imidlertid at testene gikk ut på å helle ut tre tonn flytende hydrogen fra en tankbil på testanlegget, og tenne på.

Fryser luft

Hydrogen er den letteste av alle gasser. Trykksatt og komprimert hydrogen vil derfor stige til værs og fortynnes i luft, med mindre den stenges inne og antennes. Da vil den kunne eksplodere.

Det var det som skjedde da hydrogenfyllestasjonen i Sandvika eksploderte i fjor. Gassen lakk i to timer før den antente og eksploderte. I etterkant av ulykken kritiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eierne av anlegget for at det aldri hadde blitt skikkelig testet.

Flytende hydrogen oppfører seg imidlertid annerledes. For at hydrogen skal bli flytende må den kjøles ned til omtrent 20 grader over absolutt minus (-273 grader celsius). Dermed vil den ikke stige opp ved en lekkasje, heter i en rapport om hydrogen som DNV GL laget for regjeringen i fjor.

  • Like etter en lekkasje vil gassen som dannes fra det flytende hydrogenet, være så kald og tung at den ikke vil stige.
  • Flytende hydrogen vil fryse alle andre gasser som kommer i kontakt med det, unntatt helium. Luften i nærheten vil dermed fryse.

«Dette kan, avhengig av forholdene, medføre en annen type oppsamling av hydrogen enn for lekkasjer av komprimert hydrogen», heter det i rapporten.

Les også

«Betydelig eksplosjonsfare»

Videre skriver de at fagfolk er usikre på - eller uenige om - hva konsekvensene av en lekkasje med flytende hydrogen vil være, til tross for at det finnes betydelig kunnskap om flytende hydrogen fra romfart og industri.

«Hovedrisikomomentene ved lekkasje og oppkonsentrering av hydrogen er at hydrogen er lett antennelig og at hydrogen, spesielt i lukkede rom kan medføre en betydelig eksplosjonsfare», heter det i rapporten.

Den lukkede testen skal skje i et 30 kubikkmeter stort kammer med ventilering. Faksimile: Statens vegvesen

Tester lukket og åpent

De nye storskalatestene skal finne ut hvordan en lekkasje med og uten antenning vil utarte, både innendørs og utendørs, ifølge prosjektbeskrivelsen.

Den første testen går ut på å tømme ut 50 kilo flytende hydrogen i minuttet på en på en flat betongplate utendørs i opp mot et kvarter, for så å tenne på. Dette gjøres flere ganger. På betongplattformen skal de også sette opp en container og et oljefat for å se effekten etter eksplosjonen.

Les også

Den lukkede testen har lignende oppsett, men hydrogenet blir lekket i et lukket kammer på 30 kubikkmeter med ventilasjon. Her vil det både bli testet en liten lekkasje og en stor lekkasje som i utendørstesten.

Kommentarer (23)

Kommentarer (23)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå