Columbia University i USA vil fra høsten 2011 etablere et studium som gir kompetanse både i journalistikk og datateknologi. De som fullfører programmet, får tittelen ”Master of Science in Computer Science and Journalism”.
– Aggressiv mangel på interesse
NTNU-amanuensis i kybernetikk, Trond Andresen, savner et slikt tilbud i Norge. Han etterlyste teknologijournaliststudier allerede i et leserinnlegg i Universitetsavisa på NTNU for fem år siden.
– Tradisjonelt kommer journalister fra samfunnsfag og humaniora, og mange er nærmest stolte av å ikke kunne noe om teknologi og naturvitenskap. Det får noen vanvittige utslag, som for eksempel at mange ikke vet forskjellen på effekt og energi eller tror at CO2 er en giftig gass, sier Andresen til Teknisk Ukeblad.
Han kaller fenomenet for en ”utpreget analfabetisme” og sier at journalistene har en aggressiv mangel på interesse for teknologiske løsninger, samtidig som det er en påfallende interesse for det politiske spillet på Stortinget, skandaler, intriger og kjendiser.
– Journaliststanden som helhet minner meg om en tenåring som magisk opplever at underbuksene blir vasket og middagen står på bordet hver dag. Vi har et samfunn med hypermoderne infrastruktur og teknologi som fungerer som en mamma. Det durer og går i bakgrunnen og sørger for at de kan bruke alle disse fasilitetene, enten det er telekommunikasjon, datateknikk, medisinsk teknologi eller transportsystemer. Og samfunnet blir stdig mer avhengig av teknologi på alle områder, så kunnskap blant folk og beslutningstakere om nyttige eller problematiske sider ved teknologiene blir stadig viktigere, sier han.
Andresen mener vi har en kløft som må fylles av teknologisk kompetente personer som kan formidle betydningen av teknologi til samfunnet. Han mener også at interessen for å jobbe i mediene i dag er så stor at det ikke burde vært noe problem å fylle et studium for ingeniørjournalister.
Bedre forskningsformidling
Tekna-president Marianne Harg er i all hovedsak enig med Andresen. Hun savner spesielt en bedre forskningsformidling i Norge.
– Det er en også en utfordring å finne forskere som tør å slippe seg løs, og ikke er så opptatt av at alt skal være så pinlig korrekt. Folk flest er veldig interessert i forskning, og det som skjer, det hiver man seg over. Derfor synes jeg det er veldig rart at så få medier i Norge har brukt den innfallsporten og stimulansen til kjøpegruppen, sier Harg.
Hun tror mulighet til spesialisering for journalistene, for eksempel gjennom en mastergrad, hadde vært fordelaktig.
Masterstudie
Men foreløpig er det lite som minner om noe tilbud til unge realister med skrivetrang i Norge. Prostudieleder og sivilingeniør Roy Krøvel ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo sier at de foreløpig er langt unna noe slikt.
– Det ligger nok ikke nært frem i tid for oss, i alle fall. Foreløpig jobber vi med å konsolidere vår nye 3-årige bachelor og jobber for å få på plass et tradisjonelt masterstudium i journalistikk, sier han.
– Hva synes du om nivået på teknologijournalistene i Norge?
– Jeg synes ikke nivået er dårlig i det hele tatt. Det er mange som har jobbet såpass mye på ulike fagområder at de har opparbeidet seg ganske god kompetanse.
Krøvel mener det som skiller Norge fra andre land, er oljeindustrien og teknologiutviklingen der, noe som gjør oss usedvanlig avhengige av ingeniører.
– Når man da teller hvor mange gode oppslag det finnes i media, er det nesten forsvinnende lite. Kvaliteten på de få er det ikke mye negativt å si om, men kvantiteten er ganske liten. Som sivilingeniør selv vil jeg si at jeg savner mye, sier Krøvel.
Vil ha dialog
NTNU-rektor Torbjørn Digernes er enig i at nivået på de få er godt, men at antallet er for lite. Han sier at NTNU gjerne vil stimulere til mer oppmerksomhet om teknologi i mediene, men at de så langt ikke har vurdert noen ingeniørjournalistutdanning.
– Siden vi ikke har journalistikkutdanning som sådan, har vi ikke hatt en naturlig måte å koble disse tingene på. Skal det gjøres som på Columbia, hvor de har en femsemesters masterutdanning, krever det en viss dybde og bredde i teknologigrunnlaget. Om noen av de som driver journalistutdanning i Norge i dag er interesserte, kan vi godt være med på en diskusjon, sier Digernes.
Han sier at de integrerte lærer- og lektorprogrammene på realfag nok er det nærmeste man kommer på NTNU.
– Her er det jo pedagogikk som er formidlingsvinkelen, ikke journalistikk. Men det kan godt tenkes at det hadde vært mulig å bygge videre på en slik plattform.
