Svalbard opplever en av verdens raskeste landhevingsprosesser, blant annet som følge av at isen smelter og trykket på jordskorpen avtar, ifølge en pressemelding fra Kartverket.
Ny teknologi gir bedre oversikt over hvor raskt terrenget faktisk reiser seg, ifølge forskerne Halfdan Pascal Kierulf og Carl William Lund i Kartverket.
Den varme sommeren 2024 ga ekstrem issmelting og 20 millimeter landheving har de regnet seg frem til. 20 millimeter høres kanskje ikke så mye ut, men utgjør ifølge deres beregninger en tilvekst på 1,02 kvadratkilometer landareal, tilsvarende 148,5 fotballbaner.
Kartverket bemerker at dette kun er en teoretisk beregning av arealet som har vokst opp av havet, basert på de mest detaljerte tallene de har.
Slik måles landhevingen:
-
Kartverket bruker satellittbasert GNSS (som GPS) for å måle hvordan bakken beveger seg.
-
Målingene skjer fra en fast stasjon i Ny-Ålesund på Svalbard.
-
Dataene brukes i et globalt system (ITRF) som overvåker jordens bevegelser.
-
For å beregne hvor mye nytt land som har dukket opp, kombineres målt landheving med digitale terrengmodeller og kartdata.
-
Gjennomsnittlig helning på terrenget langs kysten (11,35°) og kystlinjens lengde brukes i beregningene.
Kartverkets tall støtter oppunder beregninger gjort av glasiologer ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Polarinstitutt som viser at ismassetapet på isbreene har fordoblet seg.
Når landet stiger, løftes små deler av areal på grunne områder over havnivået. Kystlinjen flyttes og tidligere sjøområder blir nytt land. Den nye kystlinjen flyttes stadig og påvirkes av tidevann, erosjon, havnivåendringer og landheving.
Hvem eier det nye landet?
Man kan trekke paralleller til erosjon av kystlinjen i Danmark og vulkaner på Island som skaper nytt land.
Det finnes per i dag ikke noe klart svar på eierskap til det «nye landet» på Svalbard. Øygruppen styres av Svalbardtraktaten og norsk lov, men eiendomsretten er ikke entydig i slike tilfeller, og vil styres av eventuelle skjøter.
Det blir neppe kamp om de 148,5 fotballbanene med det første, men i lengden kan geofysiske endringer tvinge fram både tydeligere retningslinjer og ny bevissthet om grensen mellom allemannseie og privat grunn, påpeker forskerne.
Brukte fem timer på 171 tonn tungt bruelement
