Studenter og inntekt

Studentene tjener mindre, men får mer i studiestøtte

Økt studiestøtte har i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Illustrasjonsbilde fra Trondheim.
I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Illustrasjonsbilde fra Trondheim. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Økt studiestøtte har i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Selv om studentene tjener mindre fra arbeid, har økt studiestøtte i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Før dette økte studiestøtten i samsvar med prisveksten. Støtten økte da på papiret, men kjøpekraften ble ikke endret.

Økningen av studiestøtten bidro i stor grad til å opprettholde studentenes kjøpekraft i perioden fram til 2018, til tross for at studentene tjente mindre på å arbeide ved siden av studiene, ifølge SSB.

90 prosent av studentene i Norge har arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet.

Samtidig som studiestøtten har økt og det er blitt stilt flere krav til studentene for å få deler av studielånet omgjort til stipend, har antallet studenter som står på eksamen, økt.

I rapporten til SSB spekuleres det i om økningen i studiestøtte, krav til stipend og mindre arbeid ved siden av studiene har bidratt til at studentene bruker mer tid på studiene, slik at flere består eksamener.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå