ENERGI

Strømkø førte til skroting av ladeplasser og batteriindustri: – Ordningen sperrer for samfunnsutviklingen

Strømnettet er sprengt, og verre skal det bli. Det haster med politiske føringer for hvem som skal få nettilknytning, mener Astrid Margrethe Hilde i Agder Energi Nett.

Astrid Margrethe Hilde, samfunnskontakt i Agder Energi Nett og tidligere stortingsrepresentant for Ap, etterlyser politiske føringer for tilknytningskøen til strømnettet.
Astrid Margrethe Hilde, samfunnskontakt i Agder Energi Nett og tidligere stortingsrepresentant for Ap, etterlyser politiske føringer for tilknytningskøen til strømnettet. Foto: Tia Karlsen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

– Når vi har en køordning som sperrer for alminnelig samfunnsutvikling, bør vi da prioritere samfunnskritisk infrastruktur og ladeinfrastruktur?

Det er Astrid Margrethe Hilde, samfunnskontakt i Agder Energi Nett og tidligere Ap-ordfører i Søgne, som spør i en paneldebatt under NVEs Energidager på Fornebu fredag. Temaet er manglende kapasitet i strømnettet.

 – Jeg tror faktisk vi må ta noen valg. Ellers stopper det opp. 

Måtte prioritert produksjon av snø til Sahara

Det er trangt i det norske kraftnettet, og Agder er intet unntak.

Makslasttimen i fylket er i dag på 1250 megawatt (MW). For de neste årene har de fått inn forespørsler på 2500 MW, forteller Hilde.

– Vi har brukt hundre år på å bygge strømnettet. Nå skal vi doble kapasiteten i løpet av fire år. Det er en formidabel oppgave. Vi kan ikke trylle, sier hun til TU.

Agder Energi Nett leverer i dag strøm til 210.000 husstander i Agder fylke.

Ifølge dagens regelverk skal det gis tilknytning til strømnettet etter to kriterier: «Førstemann til mølla»-prinsippet og grad av modenhet i prosjektet.

 – Så et selskap som produserer snø til Sahara kan i teorien bli prioritert fram i køen, om de oppfyller de to kriteriene?

– Hvis de er en moden kunde og har investorer, måtte vi ha prioritert dem om de meldte seg tidlig nok. Så idiotisk er det, sier hun.

Hilde mener det haster med politiske føringer om hvem som skal prioriteres i strømnettet.

Morrow Batteries "gigafabrikk" i Arendal vil trenge 315 megawatt når den står ferdig. Produksjonen er ventet å begynne i slutten av 2024.
Morrow Batteries' «gigafabrikk» i Arendal vil trenge 315 megawatt når den står ferdig. Produksjonen ventes å begynne i slutten av 2024. Illustrasjon: Morrow

Koreansk fabrikk endte i Barcelona

I Agder er det spesielt én aktør som tar opp mye av kapasiteten. Når fabrikken i Arendal står ferdig, vil batteriprodusenten Morrow Batteries legge beslag på hele 315 MW.

Mange aktører ønsker å etablere seg i nærheten av Morrow og Arendal, men Agder Energi Nett har måttet be dem om å vente på at nettet bygges ut.

Dermed endte en stor fabrikk fra det koreanske selskapet Iljin – med behov for flere hundre megawatt – opp med å flytte virksomheten til Barcelona. Det er bare én av flere aktører som Agder Energi Nett ikke har kunnet gi nettilknytning i tide, forteller Hilde.

– Vi risikerte at veien ikke ble bygget

Også andre prosjekter sliter med å få plass. Da Nye Veier skulle bygge E39 fra Lindesnes til Lyngdal, trengte de 6 MW til å drive tunneler – og meldte det inn i tolvte time.

– Vi måtte si beklager, det er fullt, dere er sist i køen. Dere har ikke meldt dere på i tide, sier Hilde.

– Så da risikerte vi rett og slett at veien ikke ble bygget.

Hilde sendte inn en søknad til RME, NVEs reguleringsmyndighet for energi. Hun argumenterte for at anleggsprosjektet var midlertidig og dessuten måtte karakteriseres som alminnelig forsyning, som nettselskapene plikter å tilknytte strømnettet.

Tilbakemeldingen fra RME var at hun måtte spørre aktørene foran i køen om det var greit å gi veiprosjektet plass. De ga tommel opp, forteller hun.

Manglet kapasitet til å elektrifisere busser

Agder fylkeskommune var mindre heldig. Da de ba om 8 megawatt til ladeinfrastruktur for å elektrifisere busser, måtte Agder Energi Nett svare at det ikke var plass til dem i strømnettet.

– Det sier jo litt om hvor krevende dette er. At utviklingen i en hel landsdel kan stoppe opp fordi vi ikke har kapasitet, sier Hilde.

Når ny E39 og E18 skal bygges gjennom landsdelen, har det blitt forespeilet ladeplasser hver femte mil. Det alene vil beslaglegge mer enn 50 megawatt, ifølge beregninger fra Agder Energi Nett.

Les også

– Sannheten er at vi ikke har nok kapasitet til alle. Og hvis det er mangel på en vare, pleier politikerne gå inn og rasjonere eller beslutte hvem som skal prioriteres.

Blant parameterne som politikerne kan vurdere å rangere prosjektene etter, er samfunnsøkonomisk lønnsomhet, klimakutt, antall arbeidsplasser og hvorvidt det er snakk om industri som allerede er etablert i området, foreslår Hilde. 

– Det må bli en politisk prioritering om hva samfunnet vil bruke kapasiteten til først.

Bygget ut kraft på feil sted

Hilde medgir at de har «kommet litt på hælene» etter at forespørslene begynte å renne inn de første månedene av 2020.

– Etterspørselen tok oss med storm. Jeg hadde vært i jobben i tre måneder og tenkte: Hva i all verden er det som skjer?

Ved siden av Morrow og aktører som ønsker å knytte seg til dem, kommer forespørslene fra landbaserte oppdrettsanlegg, datasentre, ammoniakkprodusenter, industri som vil elektrifisere prosesser og aktører som vil bygge ut ladeinfrastruktur.

– Det er ikke det at vi ikke har bygget ut strømnettet. Men i forrige runde bygget vi for å tilknytte småkraftverk. De ligger inne i landet, mens forbruksøkningen ligger langs kysten. Så det ble på feil sted, dessverre, sier Hilde.

– Ikke alle driver med kattevideoer og bitcoin-mining

Ikke alle aktører er like velkomne i kraftnett-køen. Under paneldebatten på Energidagene sendte Hilde det som kan tolkes som et stikk til datasentre.

– Like viktig som å avgjøre når du kommer inn i køen, er det å ha en tydelig definisjon av når du blir kastet ut. Det er litt sånn at når vi har så mye kø, jubler vi litt når noen går ut av den. Og spesielt hvis det er sånne data..., sa Hilde og avbrøt seg selv, til latter fra salen.

– Det er jo sånne ting man ikke har lov til å ta hensyn til, la hun til.

Hilde presiserer til TU at hun ikke siktet til samtlige typer datasentre.

– Det er ikke sånn at alle datasentre driver med kattevideoer og bitcoin-mining. Det er en del datasentre som er bra og som vi trenger i en digitalisert verden, sier hun.

– Men det er vanskelig for nettselskapene å si hva vi vil ha og ikke.

Hva koster det å bygge ut nettet for sent?

I tillegg til politiske føringer for hvordan man skal prioritere tilknytningskøene, mener Hilde at man må bygge ut det regionale strømnettet raskere. Det er der de fleste forespørslene kommer, forteller hun.

I Agder må nettselskapene bygge ut trafo-stasjoner, og Statnett må investere i sine tilknytningspunkter, forteller Hilde. Enn så lenge har man nok strømproduksjon, så på kort sikt er nettutbygging mest kritisk.

Agder Energi Nett er godt i gang med å ta tak i de to første punktene, sier hun. Men for å komme i mål etterlyser hun drahjelp fra politikerne og Statnett.

Om ikke det skjer, frykter Hilde at flere vil flytte virksomheten utenlands og at samfunnsnyttige prosjekter utsettes og i verste fall droppes.

– Når de beregner samfunnsmessige kostnader ved utbyggingen av strømnettet, ser de bare på utbyggingskostnadene. Men de regner ikke på hva det koster at vi bygger ut for sent. Det må inn i beregningene.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.