Dramatisk: Det er fare for strømbrudd i Bergen. (Bilde: Scanpix)
Ubehagelig: ¿Det må komme mer produksjon og nett i området, sier seksjonssjef Øystein Randal Berge i BKK Nett og divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon. (Bilde: Ole K. Helgesen)
Ikke godt nok: Den nye gasskraftverket på Mongstad vil ikke løse kraftutfordringene i Hordaland. (Bilde: Mona Sprenger)
Grafen viser BKKs prognoser for kraftsituasjonen i Hordaland. (Bilde: BKK)

Strømbruddfare i Bergen

  • Kraft

Fredag den 13. februar 2004 ble deler av Vestlandet mørklagt i seks minutter.

Området fra Sognefjorden til Haugalandet mistet strømmen på grunn av en feil i hovednettet. I oktober 2007 skal det ha vært nær ved å skje igjen. Nettet i Hordaland er sterkt presset.

Og BKKs prognoser viser at forbruket vil stige kraftig frem mot 2020, noe som øker risikoen for omfattende og kostbare strømbrudd.





Vekst i petroleumsnæringen





Den sterke forbruksveksten skyldtes først og fremst et stort økende strømbehov i olje- og gassindustrien. Seksjonssjef Øystein Randal Berge i BKK Nett viser til at både Troll-feltet og Kollsnes-anlegget er store kraftforbrukere.

– Disse signaliserer et stadig økende kraftbehov på grunn av nye prosjekter. Historien har vist at det er uforutsigbart hvor stort kraftbehovet faktisk blir i årene som kommer. Petroleumsnæringen har langt kortere planleggingshorisont enn vi har. Derfor må vi være i forkant, sier han.

Ny produksjon

Ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og biobrensel vil kunne dekke forventet vekst i alminnelig forsyning.

Men en økning i forbruket utover dette må enten produseres i nye store kraftverk lokalt, eller hentes inn til området fra andre deler av Norden eller Europa.

Hvis kraften skal hentes fra andre steder, må det bygges nye kraftledninger inn til området.

Berge forteller at de gjenværende vannkraftmulighetene i regionen hovedsaklig er uregulert sommerproduksjon som ikke bidrar til forsyningssikkerheten.





Vil ha gasskraft





– Vi skal ikke komme i den samme situasjonen som Midt-Norge. Derfor er det viktig å si fra til myndighetene og utvikle robuste løsninger, sier divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon.

Han forteller at BKK har sendt inn en konsesjonssøknad på et gasskraftverk med CO2-håndtering på Mongstad som kan dekke den fremtidige økningen i kraftbehovet.

– Et slikt gasskraftverk kan være et alternativ til andre tiltak for å bedre kraftsituasjonen, sier Berg.

Han understreker imidlertid at gasskraftplanene avhenger av at CO2-fangstanlegget på Mongstad realiseres.

Bygger kraftverk for å rense kraftverk

Kraftledinger





Andre nødvendige tiltak for å bedre situasjonen er å få på plass de omstridte kraftledningene. Statnetts planlagte kraftledning fra Sima-Samnanger har skapt sterke reaksjoner.

Men Berge understreker at ledningen er nødvendig.

– Vi har et økende overføringsbehov inn til regionen, og internt i regionen. Denne kraftledningen vil bedre situasjonen vesentlig, sier han.

Og legger til at BKK Nett planlegger en ledning fra Kollsnes-Mongstad som også vil bidra positivt.

– Denne vil gi gevinst i form av fortsatt høy leveringssikkerhet og økt kapasitet i nettet slik at kraft fra Mongstad og Matre kan utnyttes mer effektivt. I tillegg vil den redusere svinnet i nettet med rundt 60 gigawattimer. BKK Nett planlegger også en ledning mellom Mongstad og Modalen via Matre. Med disse ledningene på plass har vi et robust og sikkert kraftsystem i regionen, sier Berge.

Les også: Strømnettet tåler ikke norsk vær