UTFORDRENDE: -Det er ikke uten grunn at vi har definert dette som en månelanding. Denne teknologien er ikke hyllevare, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, da han besøkte Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)
ORIENTERING: Sverre J. Overå, prosjektleder for TCM, fortalte statsråden om pilotprosjektet. (Bilde: Mona Sprenger)
KREVENDE: - Energi er en utfordring, sier Sverre J. Overå, prosjektleder for TCM. Her sammen med olje- og energiministeren. (Bilde: Mona Sprenger)
KLARGJØRES: Her skal pilotprosjektet Test Center Mongstad (TCM) bygges. Tomten gjøres nå klar. (Bilde: Mona Sprenger)
ENERGISLUK: CO2-rensingen vil bli svært energikrevende (Bilde: Mona Sprenger)
MÅ SATSE: Zero mener at usikkerheten rundt helse og miljørisikoen ved aminteknologien ikke er noe grunn til å utsette CO2-fangstanlegget på Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)
ENERGIKREVENDE: Mongstad-anlegget krever store mengder energi for drift. (Bilde: Mona Sprenger)
KREVENDE: ¿ Dette krever mye energi. Og energieffektivitet blir et svært viktig tema i masterplanen, sier direktør for foredling i StatoilHydro, Einar Strømsvåg. (Bilde: Ole K. Helgesen)
DYRT: - Alle CCS prosjekter verden over viser at CO2-rensing blir dyrt, sier direktør for foredling, Einar Strømsvåg (Bilde: Ole K. Helgesen)
NYTT GASSKRAFTVERK: Seksjonssjef Øystein Randal Berge i BKK Nett og divisjonsdirektør Thor Andre Berg i BKK Produksjon planlegger et nytt gasskraftverk. (Bilde: Ole K. Helgesen)
Ubehagelig: -Det må komme mer produksjon og nett i området, sier seksjonssjef Øystein Randal Berge i BKK Nett og divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon. (Bilde: Ole K. Helgesen)

Bygger kraftverk for å rense kraftverk

  • Kraft

Energikrevende rensing

I BKKs konsesjonssøknad for sitt eget gasskraftverk anslår selskapet at det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad vil ha et kraftbehov på rundt 60 MW eller vel 490 GWh. Dette tilsvarer forbruket til 24 500 husstander, og det er mer enn totalproduksjonen ved Norges største vindkraftpark. Dersom det også skal fanges CO2 fra BKKs gasskraftverk, vil kraftbehovet være rundt 80 MW og 650 GWh. StatoilHydro prøver å redusere energibehovet.



--------------------------

–Jeg mener det er rett av nasjonen å sette i gang med å bygge en CO2-håndteringskjede, selv om det blir kostbart og relativt sett energikrevende. Det handler da ikke så mye om å fange den ene millionen tonn CO2 på Mongstad, men å bidra til å utvikle teknologi som gjør det mulig å fange de nødvendige milliarder tonn CO2 de kommende årene. - Divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon.

Masterplanen

Som en del av Mongstad-avtalen mellom StatoilHydro og regjeringen skal selskapet levere en masterplan for renseprosjektet innen utgangen av året. I masteplanen er det gjennomført konseptstudier knyttet til tekniske og kommersielle løsninger for CO2-fangst. Studiene inkluderer behovet for areal, energi, drift og vedlikehold, samt lovmessige hindringer. Selskapet har også studert hvilke CO2-kilder som kan egne seg for CO2-fangst som gasskraftverket, raffineriet og andre fremtidige prosjekter.

------------------------------------------

Gasskraftverk nummer to:

BKK Produksjon AS har søkt om anleggskonsesjon for bygging og drift av et gasskraftverk på opptil 450 MW på StatoilHydro ASA sitt industriområde på Mongstad. Gasskraftverket skal levere damp og strøm til CO2-fangstanlegget og styrke forsyningssikkerheten i området.

Teknologier for CO2-fangst

Det er vanlig å dele CO2-fangstteknologiene i tre grupper etter hvor i prosessen CO2en fjernes:

-Rensing etter forbrenning - post combustion

-Rensing før forbrenning - pre combustion

-Forbrenning med høyt oksygennivå - Oxyfuel

På Mongstad er det bare aktuelt å rense etter forbrenning. Den vanligste metoden for rensing etter forbrenning er å bruke aminer for å absorbere CO2. Når røygassen går gjennom et tårn med aminer vil mesteparten av CO2en binde seg til aminet. I en ny prosess blir aminblandingen, der CO2 er bundet, varmet opp slik at konsentrert CO2 frigjøres.

Et alternativ til å bruke aminer er å fange CO2 ved hjelp av ammoniakk. Alstom skal teste muligheten for å benytte nedkjølt ammoniakk til absorbsjon. Laboratorietester har vist at energiforbruket for teknologien er lavere enn ved aminbasert rensing.



Kilde: MandagMorgen, Sintef.

BERGEN/MONGSTAD/OSLO: Månelandingen til Jens blir et enromt energisluk.

I Bergen sitter gasskraftgruppen i BKK og venter spent på masterplanen for CO 2-håndtering av kraftvarmeverket på Mongstad.

Den skal overleveres til olje- og energiministeren noen få dager før jul.

Ny kraft

Planen vil gi svaret på om det er behov for nok et gasskraftverk på industriområdet.

BKK ønsker å bruke kraft og varme fra sitt eget gasskraftverk til å drive det planlagte CO 2-fangstanlegget på Mongstad.

Sprengt

– Det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad vil ha et betydelig varmebehov. Dessuten vil fangstanlegget og tilhørende transport av CO2 også trenge betydelige mengder elektrisk kraft til drift av pumper og kompressorer. Dette vil gi økt kraftbehov i et område med en allerede utfordrende kraftsituasjon, sier divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon.





Han sier det er viktig å få ny kraftproduksjon for å unngå at Hordaland kommer i samme anstrengte kraftsituasjon som Midt-Norge.

I BKKs konsesjonssøknad anslår selskapet at det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad vil ha et kraftbehov på rundt 60 MW eller vel 490 GWh. Dette tilsvarer forbruket til 24 500 husstander, og det er mer enn totalproduksjonen ved Smøla, Europas største vindkraftpark på land.

Les også:

Umoden teknologi

Terje Riis-Johansen er derimot ikke bekymret for den anstrengte kraftsituasjonen i Hordaland: – Den utfordringen klarer vi.

Han har nettopp ankommet Mongstad i helikopter for å få omvisning og orientering om varmekraftverket som er under oppføring. Et steinkast unna er det full anleggsvirksomhet: Området gjøres klart for pilotprosjektet Test Center Mongstad (TCM).

– Vi er nå i gang med forberedende aktiviteter på tomten. Planen er at vi kommer i gang med testingen i 2011. Det er veldig ambisiøst, sier Sverre J. Overå, prosjektleder for TCM.

Før man velger løsning for fullskala rensing på Mongstad skal to teknologier testes i pilotprosjektet. På det ene anlegget skal man teste aminbasert fangstteknologi, mens man på det andre skal prøve ut rensing ved hjelp av nedkjølt ammoniakk. Begge teknologiene skal testes ut på to ulike typer utslipp, Eksosgassen fra kraftvarmeverket inneholder 3-4 prosent CO2, mens røykgassen og utslippene fra ’crackeren’ i raffineriet inneholder 12-13 prosent CO2. Dette er omtrent det samme som fra kullkraft.

Fortsatt en månelanding

Overå mener det er svært ambisiøst å få på plass et fullskala renseanlegg allerede i 2014.

– Energi er en utfordring. Det visste vi, men det er fortsatt virkelig utfordrende, sier Overå.

– Det er åpenbart mange store utfordringer. Det er ikke uten grunn at vi har definert dette som en månelanding. Denne teknologien er ikke hyllevare, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.





Uhorvelig mengder energi

På StatoilHydros kontor i Oslo treffer Teknisk Ukeblad direktør for foredling, Einar Strømsvåg. Det er bare noen uker til masterplanen for fullskala anlegget skal overleveres til Olje- og energidepartementet, og Strømsvåg holder kortene tett til brystet. Men han innrømmer at CO 2-fangst krever uhorvelige mengder energi.

– Dette krever mye energi. Og energieffektivitet blir et svært viktig tema i masterplanen, sier Strømsvåg. Han forteller at StatoilHydro leter etter løsninger for hvordan man kan unngå å brenne nye hydrokarboner og heller benytte varme fra allerede etablerte kilder på Mongstad.

2

– Verden står foran en energikrise. Er det riktig å bruke så mye sårt tiltrengt gass – som slipper ut vesentlig mindre CO enn kull – til rensing?

- Poenget er å minimere behovet for nye hydrokarboner til fangstanlegget. Derfor utreder vi bruk fra eksisterende kilder fra kraftvarmeverket og raffineriet for å produsere damp til fangstannlegget.

Han mener likevel det er viktig å fange CO2 fra kraftvarmeverket. - Utslippene fra kraftvarmeverket vil komme opp i 1,3 millioner tonn CO2. Skal vi få ned utslippene er det helt sentralt å fange fra kraftvarmeverket, sier Strømsvåg.





Energieffektiv teknologi uegnet

Ammoniakkteknologien som testes i pilotprosjektet TCM har potensial til å bli vesentlig mer energieffektiv enn aminteknologien. Den kan egne seg til å fange utslippene fra raffineriet som har fire ganger høyere CO2-konsentrasjon enn gasskraftverket. Teknologien kan også overføres til rensing av kullkraft.

- Vil ammoniakkteknologien være egnet for å rense varmekraftverket?

– I masterplanen skal vi identifisere de aktuelle utslippskildene for CO2 fangst og beskrive de tekniske løsninger som er aktuelle. Vi baserer oss på teknologier som er kvalifisert eller som med rimelig grad av sikkerhet kan kvalifiseres frem til investeringsbeslutningen tas. Chilled amonia teknologien er per i dag ikke i denne kategorien.





Skyhøye rensekostnader

Høsten 2005 anslo NVE at kostnadene knyttet til CO 2-rensing over verkets levetid ville beløpe seg til 6 til 12 milliarder kroner. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vil rensekostnadene trolig bli vesentlig høyere. Både byggekostnadene og driftskostnadene skal ha skutt i været. Gass er vesentlig dyrere enn kull, og store mengder gass går tapt i renseprosessen, spesielt når man benytter den energikrevende aminteknologien. I tillegg må renseanlegget ettermonteres, noe som også er kostbart.

- Alle CCS prosjekter verden over viser at CO2-rensing blir dyrt. På nåværende tidpsunkt er det helt umulig å fastslå driftskostnadene på grunn av de enorme svingningene i energiprisene. Driftkostnadene er først og fremst avhengige av energiprisen, sier Strømsvåg, og viser til at oljeprisen har svingt fra 140 dollar per fat til nærmere 40 dollar bare på få måneder.





Krasjlander på Månen

Det er snart to år siden statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale sammenlignet den planlagte CO 2-rensingen på gasskraftverket på Mongstad med amerikanernes månelanding.

– Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser, sa statsministeren. Han så for seg at norsk teknologi skulle overføres til rensing av gass- og kullkraft over hele verden.

Det er derimot svært tvilsomt at den teknologien som blir valgt til å rense gasskraftverket på Mongstad vil bli den foretrukne teknologien for karbonfangst.