Underdal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og tidligere UiO-rektor, har ledet det såkalte Underdal-utvalget.
I en fersk rapport går utvalget inn for å etablere to typer mastergrader i Norge: En praksisorientert grad og Utvalg vil ha elitemaster for de flinkeste studentene, som kan tenke seg å fortsette med doktorgradsstudier.
Et steg på veien
Han er derfor ikke uenig med Jarle Aarbakke, leder i Universitets- og høyskolerådet, som foreslår å innføre Vil ha ettårig mastergrad i Norge.
– Jeg forstår Aarbakke slik at han mener den modellen han skisserer er bedre egnet for studenter som skal inn i en forskerutdanning. I så fall ligger hans modell nær det opplegget som er skissert i den innstillingen fra utvalget jeg ledet. For denne gruppen studenter innebærer opplegget vi skisserer at det andre året av mastergraden i praksis blir det første året av forskerutdanningen, sier Underdal.
En slik 3+1+4-modell ligner svært mye på modellen amerikanske universiteter bruker, der mastergraden ofte er et steg på veien mot en doktorgrad (Ph.D).
Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk
Kun for doktorander
– I vår modell vil studentene altså få en mastergrad med på veien. For studenter som IKKE skal videre i et doktorgradsprogram, mener jeg det er uaktuelt å kutte mastergradsstudiet til ett år. Universiteter og høyskoler har ingen realistisk mulighet til å effektivisere utdanningen så mye at det kan kompensere for en halvering av studietida, sier han.
Han spissformulerer sitt syn på denne måten:
– Kunnskapsnivået til kandidatene vi uteksaminerer bør opp, ikke ned, sier Underdal.
