Flere falske basestasjoner som kan overvåke politikere og andre som er i området, er satt opp i Oslo, blant annet rundt Stortinget, ifølge Aftenposten.
Avisen har utført målinger rundt flere sentrale bygg i Oslo og har oppdaget flere falske basestasjoner – blant annet i Parkveien hvor statsministerboligen ligger, og regjeringskontorene.
De som styrer overvåkingsutstyret, vil i prinsippet kunne finne ut hvem som beveger seg forbi og inn i Stortinget, regjeringskontorene eller andre steder i området.
De kan også plukke ut bestemte personer for avlytting og tapping av data fra mobiltelefonen, skriver avisen.
Les også: Statoil stopper 2,5 millioner e-poster hver uke
Etterretningsinnsamling
Hvem som eier utstyret, er ikke kjent, men ingen norske myndigheter avisen har vært i kontakt med, sier at det er utstyr som tilhører dem.
Ifølge norsk lov er det bare politiet, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har hjemmel til å bruke slikt utstyr.
Ifølge Aftenposten er det ikke grunn til å tro at norske myndigheter står bak senderne.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyser på sin side at «veldig mange» aktører kan tenkes å stå bak de falske basestasjonene.
– Det er mange som har en intensjon om å få tilgang til andres mobiltrafikk, og dette er noe vi er kjent med at finner sted. Det kan både være private aktører, og det kan være statlige aktører, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved forebyggende avdeling i PST til avisen.
Les også: Tilgang til andres e-post: 1080 kroner
Etterretningsaktivitet
PST betegner etterretningsaktiviteten i og mot Norge som høy.
– Jeg kan ikke på bakgrunn av disse funnene si at det er utenlandsk etterretning, men jeg kan si at vi er kjent med at fremmed etterretning har denne type kapasiteter. Og i vårt forebyggende arbeid advarer vi aktører som forvalter norske interesser, mot å snakke sensitivt på mobiltelefon, sier seksjonslederen.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble torsdag informert om Aftenpostens funn av falske basestasjoner, og fredag startet de egne undersøkelser rundt sentrale bygninger i Oslo sentrum.
NSMs oppdrag dreier seg om såkalt samfunnskritiske objekter, sier avdelingsdirektør Hans Christian Pretorius i NSM til avisen.
– Resultatene fra Aftenpostens undersøkelser gjør at vi kan spisse våre egne undersøkelser. Det gjorde vi fredag, sier Pretorius.
Les også: Nytt spesialsenter gir masterutdanning i etterforskning av datakrim
Teknisk avansert utstyr
Etter at Aftenposten i to måneder registrerte den mistenkelige mobilaktiviteten ved hjelp av en av verdens mest avanserte, krypterte mobiltelefoner, fikk avisen hjelp av sikkerhetsselskapene CEPIA Technologies og Aeger Group med å lokalisere falske basestasjoner.
– Det vi ser, er en form for etterretningsinnsamling på norsk jord. Det er svært få i Norge som har hjemmel til å bruke slikt utstyr, sier Kyrre Sletsjøe i CEPIA Technology.
Overvåkingsutstyret har trolig en prislapp på mellom 500.000 kroner og to millioner kroner og er ikke tillatt solgt til privatpersoner i NATO-land.
Jahn-Helge Flesvik, daglig leder Aeger Group, sier han ikke er i tvil om at det bare er ressurssterke organisasjoner som kan bruke den type teknisk avansert utstyr.
Les også: Dette er kortsvindlernes 5 sleipeste teknikker
Rettslig grunnlag
PST sier til Aftenposten at de bare i svært begrenset utstrekning benytter utstyr som tar i bruk såkalte mobilregulerte soner.
– Når vi gjør det, skjer det i forbindelse med en sak hvor det drives forebygging eller etterforskning av straffbart forhold, og det skjer på et rettslig grunnlag, typisk etter beslutning fra retten, sier Signe Kathrine Aaling, politiadvokat i PST.
Justisdepartementet har ikke ønsket å kommentere saken.
Les også:
Smarttelefonen er den største sikkerhetstrusselen mot internettvalg
