Faktisk strekker deler av historien seg tilbake til 1880–tallet. Selskapene som etablerte IBM sto for mange oppfinnelser, deriblant Herman Holleriths hullkortmaskin som ble brukt til den store amerikanske folketellingen i 1890.
Allerede i oppstartsåret 1911, var CTR USAs 18. største selskap og det 7. mest lønnsomme, så de fikk en god start. Navnet IBM - International Business Machines kom først i 1924 og fortalte at selskapet nå hadde globale ambisjoner.
Watsondynastiet
Fra begynnelsen av drev selskapet med det som kan kalles kontorautomasjon, selv om den var mekanisk. 1914 var et merkeår i historien, for det var da legendariske Thomas J. Watson Sr begynte i selskapet. Han innførte slagordet THINK som oppfordret de ansatte til å bruke hodet. Dessuten fokuserte han på kundepleie og forlangte av selgerne skulle gå i mørk dress og være evangelister for selskapet. I løpet av et år var han toppsjef.
I 1917 ansatte Watson ingeniøren og oppfinneren James W. Bryce og det var starten på en sterk satsing på kunnskap som har kjennetegnet selskapet siden. I 1929 var 90 prosent av produktene et resultat av denne satsingen. Likevel var det ikke før i 1945 at IBM etablerte sitt første rene forskningslaboratorium, Watson Scientific Computing Laboratory. Selv om selskapet var store på den tids kontorutstyr drev de med mye rart. Til og med vekter og utstyr for å skjære kjøtt sto på produktlista.
Watson senior var toppsjef i IBM i hele 38 år. Han var aldri noen tilhenger av elektroniske datamaskiner og mente de var for dyre og for upålitelige. Han levde i en tid hvor selskapet var helt ledende på hullkortsystemer og de tjente godt på det. Da USA, under Roosevelt innførte et trygdesystem i 1935, noe som ble omtalt som den største bokføringsjobben i historien, var det IBM som leverte systemene.
I 1952 ble Watson etterfulgt av sønnen sin, Thomas J. Watson, Jr. Med junior ved roret ble det sving på elektronikken. Han ansatte hundrevis av elektroingeniører og fikk dem til å bygge det som ble kjent som stormaskiner. Under Watson juniors ledelse vokste IBM voldsomt. Han satt i sjefsstolen til 1961 og fortsatte som styreformann til 1971. Broren hans, Arthur K. Watson, ledet IBMs internasjonale virksomhet.
Elektronikken
Gjennom forskningen var IBM godt forberedt på elektronikkens tidsalder. I 1940 hadde et team av forskere funnet opp en metode for å bruke radiorør til addisjon og subtraksjon. I 1946 lanserte de en elektronisk multiplikator basert på radiorør.
Likevel tok det tid før det dukket opp noen datamaskin. IBM var dypt rotfestet i mekanisk teknologi for å behandle data med hullkort. Den første, IBM SSEC - Selective Sequence Electronic Calculator, kom i 1948 og var den første datamaskinen som kunne modifisere et lagret program. Den hadde 12 000 radiorør og 21 000 elektromekaniske releer. Men det var først i 1952 at selskapet lanserte den første vellykkede masseproduserte datamaskin; IBM 701. Watson omtalte den som maskinen som tok selskapet inn i den elektroniske tidsalder.
I 1952 introduserte IBM også magnetbånd som lagringsteknologi. Samme år etablerte de et laboratorium for å utvikle magnetisk lagring i San Jose i California. Fire år etter kunne de presentere verdens første harddisk. IBM hadde rivende interne debatter om fremtiden, men Watson junior slo i 1957 fast at elektronikken var veien fremover og at alle nye produkter skulle bruke transistorer i stedet for radiorør.
50-tallet var også tiden for kald krig på frysepunktet og selskapet fikk mange kontrakter med det amerikanske forsvaret som trengte datateknologi på en lang rekke områder. Kontraktene gjorde at selskapet både utviklet selv og fikk tilgang til veldig mye ny teknologi.
I 1956 åpnet IBM sitt første forskningssenter utenfor USA i Zürich.
I 1959 kom datamaskinen 1401 som var verdens første med et transistorminne til å lagre programmet. Det gjorde at den ble den mest populære datamaskinen i starten av 60-tallet. Samme år kom også skriveren 1403 som var så rask at den ikke ble overgått før laserskriverne dukket opp på 70-tallet.
I april 1964 lanserte IBM System/360. Det var en revolusjonerende familie med datamaskiner som brukte samme programvare og periferiutrustning. Kompatibiliteten var født. Før dette var datamaskiner skreddersydd til et formål. Satsingen var risikabel for dette kannibaliserte resten av maskinporteføljen, men IBM lykkes over all forventning. I løpet av to år var disse stormaskinene totalt dominerende og en industristandard hvis etterfølgere ennå lever i beste velgående.
Skrivemaskinen
IBM handlet ikke bare om datamaskiner. I 1961 introduserte de skrivemaskinserien Selectric. I motsetning til konkurrentene, som hadde bokstavene festet til armer og som ofte låste seg i hverandre, bruket Selectricmaskinene et kulehode som roterte og vippet. Maskinene ble helt dominerende i over to tiår til tekstbehandlingen overtok.
PC-en
I 1981 lanserte IBM PC-en. Det var ikke den første personlige datamaskin, men ingen annen konstruksjon tok av på samme måte. IBMs navn betød mye og den ble svært populær i næringslivet. I motsetning til selskapets vanlige policy tillot de at lite kjente samarbeidspartnere som Intel og Microsoft solgte teknologi til andre. Det ble PC-en største styrke og starten på to nye industrielle eventyr. Det dukket opp en kloneindustri og et økosystem som ennå lever i beste velgående.
Tøffe tider
På slutten av 80-tallet gikk det tyngre for IBM. PC-en og serveren som IBM selv hadde skapt tok omsetning bort fra de tunge profitable maskinene og mange tidligere forretningsområder gikk tungt. Organisasjonen hadde vokst til 400 000 og var ineffektiv. fra 1991 til 1993 tapte selskapet 16 milliarder dollar.
Forandringer
Forandringen kom med den nye IBM-sjefen Louis V. Gerstner, Jr. Han reorganiserte selskapet og kvittet seg med mange produktområder med lave marginer. I stedet kjøpte de opp selskaper, slik som PWCs konsulentdivisjon som i dag er et svært viktig forretningsområde for IBM. Selskapet er ikke lenger opptatt av å bevare helligdommene. De solgte PC-divisjonen til Lenovo og harddiskdivisjonen til Hitachi.
Nytt territorium
De tradisjonsrike datamaskinene lever ennå godt, men selskapet brøyter også helt ny mark. Slik som maskinen, som har fått navnet Watson, har vist ved å slå eksperter i spørreleken Jeopardy. Basert på tale. Det kan åpne et enormt nytt produktområde om noen år hvor datamaskiner overtar oppgaver mennesker har gjort til nå. Forskere ved IBM er også på sporet av nye medisiner som kan bekjempe resistente mikroorganismer.
Les mer om IBM:
– Vi skal gjøre verden smartere
Kavlipristaker Donald Eigler: Vil lagre åtte bits i ett enkelt atom
Hardere konkurranse om å teste it-løsninger
Bygger gigantisk datasenter i gammelt NATO-anlegg
HP blar opp 70 milliarder for EDS
