Administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT mener regjeringen hindrer ungdom å studere fremtidsrettede fag.

Samordna opptak

Teknologifag er årets hit, men studieplassene mangler

Ungdom vil studere teknologi, men må slåss om plassene. IKT Norge retter sterk kritikk mot regjeringen, og peker på behov for mange flere studieplasser.

Teknologifag er årets hit, viser årets søkertall i Samordna opptak.

Antall søkere til informasjonsteknologi har økt med over 1.100 fra i fjor. Det er en økning på 30,7 prosent og den største økningen av alle utdanningsområdene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er svært fornøyd med at ungdom vil studere faget.

– Vi trenger flere som ikke bare forstår seg på den digitale verden, men som også kan være med på å utvikle nye løsninger med teknologi som verktøy, sier han.

19 søkere per plass

Administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT Norge retter imidlertid sterk kritikk mot regjeringen, som hun regelrett mener har hindret ungdom i å studere det framtidsrettede faget.

– Det er jo altfor få studieplasser, sier hun og viser blant annet til at Universitetet i Oslos nye studieprogram Informatikk: Digital økonomi og ledelse (Digøk) har 19 søkere per studieplass.

– Næringen har i lang tid ropt om at de har et enormt kompetanseunderskudd. Hvis vi ikke klarer å imøtekomme behovet, klarer vi heller ikke å digitalisere Norge. Regjeringen må opprette langt flere studieplasser, understreker hun.

Mangler folk

IKT Norge sjekket for to år siden hva som var det kortsiktige behovet i næringen.

– Da var det 6.000 ubesatte stillinger, og siden har det økt. Jeg får daglig telefoner fra norske IT-selskaper som er desperate på jakt etter folk, forteller hun, og advarer mot outsourcing.

Håkon Haugli, som er sjef for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, understreker også at det er altfor få IKT-studieplasser i Norge.

– Flere rapporter viser at vi styrer mot en kritisk mangel på IKT-kompetanse. Den massive søkingen til IKT-fag bør derfor være en marsjordre til å etablere enda flere studieplasser i disse fagene, sier han.

IT-framtid

En av dem som mener at teknologi er framtida, er 22 år gamle Nina Bakås fra Lillehammer. Hun har søkt det mest attraktive studiet i landet, nemlig Digøk ved UiO.

– Mitt valg skyldes at jeg tror samfunnet blir mye mer digitalisert og preget av teknologi i framtida. Informasjonsteknologi vil være veldig relevant uansett hva jeg måtte ønske å jobbe med, tror hun.

Bakås mener fagkominasjonen ledelse, økonomi og digitalisering er kjemperelevant, og noe arbeidslivet har lyst på.

Landbruksfag

Etter informasjonsteknologi er det landbruksfag og idrettsfag som har den største økningen i søkermassen med henholdsvis 20,1 og 13 prosent, viser tallene fra Samordna opptak.

Innen utdanningsfag er det en markant økning til 5-årig integrert lektorutdanning med 15,4 prosent, mens barnehagelærerutdanningen har fått 7,8 prosent flere søkere enn i fjor. På grunnskolelærerutdanningene er det nedgang både for 1.–7. og 5-10.-trinn. Høgskolen i Oslo og Akershus melder imidlertid om økning til 1.–7. trinn, mens grunnskolelærerutdanningene 5.–10. trinn har 16 prosent færre førstevalgsøkere sammenlignet med i fjor.

– Disse søkertallene viser at læreryrket er attraktivt. Samtidig skulle jeg ønske at vi hadde fått enda flere søkere til de nye lærerutdanningene for grunnskolen. Her trenger vi mange gode lærere i årene som kommer, sier Røe Isaksen.

Flere søknader

Totalt har 135.587 personer søkt seg til høyere grunnutdanning ved universitet og høyskoler gjennom Samordna opptak ved Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier (CERES). Det er nærmere 3 prosent flere enn i fjor.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)