Han har vært en av gjengen lenge. Kjernekarene, nuke bros, hva enn de velger å kalle seg. En uformell samling av (for det meste) menn, som mener at kjernekraft er svaret på de fleste problemene i den vestlige verden.
Som forskningsminister var Ola Borten Moe den første som inviterte Norsk Kjernekraft AS inn til et formelt møte med regjeringen. Det gjorde han dagen etter at energiminister Terje Aasland (Ap) slo fast i VG at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge.
Nå blir Borten Moe prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft. Kanskje blir han mer lojal mot sin nye arbeidsgiver?
Ba selv om jobb
Jobben ba han om selv, i en podkast med iNyheters Ole Asbjørn Næss, publisert for to uker siden. Moe deltok sammen med sjefen i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. De to ble introdusert som «to absolutte alfaer».
Borten Moe kom i dress, direkte fra lanseringen av Martin Bech Holtes nye bok, som både Moe og Hesthammer omtaler i svært rosende ordelag.
Deretter snakker de om Kantas klimabarometer som viser at folk blir mer skeptiske til klimapolitikk, og mer positive til både kjernekraft og olje. «Et godt eksempel på at man aldri skal undervurdere den kollektive fornuften», ifølge Borten Moe.
Skal bygge små atomreaktorer
Etter podkasten tok Hesthammer ham på ordet, og ga Borten Moe et jobbtilbud.
To oljemenn
Selvsagt er dette en stjernesignering for et lite selskap som Norsk Kjernekraft. Borten Moe er tidligere energiministeren og kan det meste om politikk, prosess og byråkrati.
Han har også erfaring fra energibransjen, etter å ha vært med på å starte oljeselskapet Okea, hvor den første bokstaven står for Ola.
Også Hesthammer er oljemann. Han er fortsatt daglig leder og deleier i oljeselskapet M Vest, hvor Bergens mest kjente milliardær Trond Mohn er hovedeier.
M Vest og Okea er begge medeiere i Draugen-feltet, hvor Ola Borten Moe har vært plattformsjef. De eier også Brage-feltet sammen, og det skal ha vært under arbeidet med å elektrifisere Brage, at kjernekraft åpenbarte seg for folkene i M Vest:
Når alternativene kostet opptil 2 kroner/kwt, måtte da også kjernekraft være lønnsomt?
– Industriell revolusjon
Nå sier regjeringen at elektrifiseringen av plattformer i Norge stort sett er over. Men det har dukket opp en ny industri som gir nuke bros tro på at små, modulære reaktorer må rulles ut over hele kontinentet: Datasentre og KI-fabrikker.
– Uten kjernekraft kan du glemme storskala datasenter-utbygging i Norge, sa Borten Moe på avdukingen av seg selv onsdag.
.png){kind=logo}
Han beklaget at enkelte politikere snakker mest om hvordan man skal begrense datasenter-industrien.
– Hvis man tror, og det tror jeg veldig sterkt, at dette er en industriell revolusjon som kommer til å prege samfunnene våre og verdensøkonomien fremover, er det ikke en god strategi å ikke være med, sa Borten Moe.
Starter i hjemfylket
I første omgang skal Moe arbeide med å bygge et kjernekraftverk i Heim kommune, sør i Trøndelag. Selskapet mener at det er mulig å få til innen 2035.
I dette området ligger to store industribedrifter, Equinor metanolfabrikk på Tjeldbergodden og Wackers anlegg for ferrosilisium på Kyrksæterøra. Disse trenger mye strøm hvis de skal modernisere seg.
Vertskommunene Aure og Heim er livredde for å miste disse hjørnesteinene fordi de ikke kan tilby nok kraft. Vindkraft vil de ikke ha. Dermed kastet de blikket på kjernekraft.
Denne historien er ganske lik i alle de ti kommunene som så langt har sagt at de ønsker å etablere kjernekraft.
Hvem vil betale ekstra?
Så viser all erfaring at kraftverk er mer populære på powerpoints enn i nærmiljøet. Men den største utfordringen er likevel prisen.
Hvis Statnett får rett i at strømprisen i Sør-Norge blir rundt 50 øre i 2030, hvem vil da kjøpe kjernekraft som i beste fall vil koste ?
Mange, ifølge Norsk Kjernekraft. De tror at mange bedrifter heller vil betale litt ekstra for strømmen enn å vente i ti år på bedre nett. De peker på landbasert oppdrett og oljeplattfomer med tilknytning på vilkår, som ikke bare kan flytte businessen til et annet sted.
Og for datasentre er strøm en såpass liten del av totalkostnadene, at også kan være villige til å betale litt mer for stabil tilgang, tror Hesthammer og Borten Moe.
I motsetning til batterifabrikker, hydrogen og syntetisk drivstoff, er det et enormt marked for datasentre. Det er ikke tvil om at de vil trenge mye strøm i årene som kommer.
Men hvis vann- og vindkraften i stikkontakten er billigere enn kjernekraft, kommer også datasentrene til å velge førstnevnte. Heller ikke en ex-statsråd kan trylle.
En ny industri blomstrer, og vi er fullstendig uforberedt
