Varm luft skal stige opp underfra et dekke og opp gjennom pipa. På veien opp, stiger luften opp gjennom turbiner som genererer elektrisitet ut av prosessen. (Bilde: Lindstrand Tech)

LINSTRAND TECH

– Stigende luft kan gi strøm til 125.000 husstander

Luftballongveteran tenker nytt for å generere elektrisitet.

Per Linstrand var den første i verden til å krysse Atlanterhavet og Stillehavet i en luftballong. Han driver selskapet Lindstrand Tech som både lager luftballonger og oppblåsbare landbaserte strukturer.

Nå vil han også bli blant de første som lykkes med å konstruere et tårn som bruker stigende luft opphetet av ørkensol til å generere elektrisitet.

Dette tårnet skal i god tradisjon med Linstrands tidligere konsepter være oppblåsbart.

– Folk har prøvd å få denne typen oppdrift til å fungere i mer enn 100 år, og så langt har kun et fåtall greid det. Ingen har lykkes med å realisere det kommersielt, skriver den britiske nettavisen The Engineer.

Prosjektet skal ha en prislapp på 20 millioner dollar, tilsvarende over 120 millioner kroner og er i dag fortsatt et stykke fra å bli en realitet.

Les også: Slik skal han gjøre solceller mer effektive

Motgang i oppdrift

– Ingen har noen sinne bygd noe i den størrelsen såklart, men i teorien tror jeg vi vil være i stand til å gjøre det. Det fins et selskap i USA som prøver å gjøre det samme, bare med betong, sier Lindstrand, og da snakker vi om en bygning til 750 millioner dollar.

Varm luft skal stige opp underfra et dekke og opp gjennom pipa. På veien opp, stiger luften opp gjennom turbiner som genererer elektrisitet ut av prosessen.

– Systemet fungerer gjennom å varme luft under et digert dekke ved hjelp av drivhuseffekten. Den varme luften under dette dekket har lavere tetthet enn luften på utsiden av byggverket og luften vil derfor stige og ny luftt vil komme inn. Den store pipa i midten av drivhuset lar den varme luften stige opp og ut. Og syklusen fortsetter, forklarer Patrick Cottam, som er en av Lindstrands forskningsingeniører, til Teknisk Ukeblad.

Ved hjelp av tilskudd fra 1851-kommisjonen, har Lindstrand Technology konstruert en prototype på 3,5 meter.

Det er en liten minitayr tatt i betraktning av at det endelige produktet skal være bortimot 1000 meter høyt.

– At pipa må være så høy, har årsak i at en høy struktur skiller varm og kald luft lenger og drar derfor mer luft gjennom systemet. Et sett med turbiner og generatorer som befinner seg ved basen av pipa genererer elektrisitet, sier Cottam.

Og skulle teorien en dag bli bekreftet i praksis, vil det under optimale forhold kunne genereres betydelige mengder energi.

– Et stort termisk pipekraftverk plassert på en ideell plass kan gi strøm til mer en 125.000 husstander på et britisk konsumentnivå, sier Cottam.

Cottam trekker trekker fram Atacama-ørkenen i Chile som en plass som kunne vært ideell.

– En pipe på 1 kilometer over et "drivhus" med en diameter på 7 kilometer, skal kunne gi en produksjon på 416,8 GWh i året, sier Cottam.

Les også: Skal lagre store mengder energi i betong

En kilometer høy pipe plassert på en rimelig optimal plass, skal i følge en av Linstrands forskere kunne gi strøm nok til 125.000 britiske hustander. Lindstrand Tech

Materialutvelgelse

En av de største utfordringene ved konstruere denne varmluftspipa skal være å velge ut de rette materialene.

Å konstruere en kilometerlang ballong som ikke går i oppløsning, er en utfordring fordi UV-strålene fra solen gjør sitt til å slite ned materialet over tid. Etter 15 år vil den sannsynligvis ha gått i oppløsning.

– Men 15 år er nok tid til å tjene pengene inn igjen, sier Lindstad til The Engineer.

Riktig materiale må både være motstandsdyktig til solen, men også forhindre statisk elektrisitet som kan antenne hydrogenet inne i den lange ballongen.

Lettheten i konstruksjonen til et luftputetårn skal gjøre den lange anretningen atskillig tryggere under et jordskjelv framfor tilsvarende løsninger i metall eller betong.

Les også:

Vil bremse orkaner med havvindturbiner

Ett selskap har både den billigste og dyreste strømavtalen

Det kan ta opptil 11 år å få konsesjon til et vindkraftverk