ETT FOKUS: Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm mener Statoil bør fokusere på driften på norsk sokkel.

– Statoil har for mange jern i ilden

  • Olje og gass

Statoil ønsker å fremstå som ledende på HMS. Men i forbindelse med nestenulykkene på Gullfaks C og vedlikeholdsutfordringer på sokkelen har Petroleumstilsynet slått fast at selskapet har en lang vei å gå dersom det skal være best på sikkerhet. Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm mener Statoil har sterk fokus på sikkerhet, men at selskapet har blitt vanskelig å styre.

Han understreker at man alltid skal være forsiktig med å spekulere fra utsiden i indre forhold i store organisasjoner. Men han mener det er to forhold som tilsier at det er risiko for styrings- og kulturproblemer innenfor Statoil.

Det ene er at delskapet har vært gjennom en historie med svært skiftende overordnede styringsfilosofier, nå sist etter fusjonen med Hydro.

– Dette må ha etterlatt seg ulike miljøer og kulturer med muligheter for konfliktlinjer og kommunikasjonsproblemer, sier Ramm.

Ptil er enige: Ptil: – Fusjonen har gitt Statoil utfordringer

– For mange små prosjekter

Det andre forholdet Ramm påpeker er at Statoil gjennom egen vekst og den skrittvise innfusjoneringen av Saga og Hydro nå har har ansvar for et meget stort antall lisenser og prosjekter på norsk sokkel, uten at det har skjedd noen avhending av betydning.

– Det er god empirisk kunnskap for at for sterk spredning på mange store og små prosjekter kan overbelaste ledelsesfunksjonene og føre til svak oppfølging av noen prosjekter og prosedyrer, sier analytikeren.

Offshore-arbeidere:

Sjefen for brønnproblemene:

Kommunikasjonsproblemer

Oljeanalytikeren tror informasjonsflyten oppover i organisasjonen i mange tilfeller er for svak.

– Gjennom Statoils egne granskningsrapporter, særlig etter lekkasjen ved bøyelasting fra Statfjord A i desember 2007 og hendelsene i år på Gullfaks C, har offentligheten fått et visst innblikk i indre forhold som man vanligvis ellers ikke får. Disse avslører nettopp samarbeids- og kommunikasjonsvanskeligheter mellom deler av organisasjonen og at avgjørelser er blitt tatt på for svakt grunnlag på for lave nivåer, kanskje ut fra forventninger om flaskehalser lenger oppe.

– Slike rapporter handler per definisjon om irregulære forhold og må ikke tas fullt ut som representative for organisasjonen. På den annen side må man anta at det rettes større oppmerksomhet mot sikkerhet, slik at man kan vente at eventuelle styrings- og kulturproblemer ikke er mindre i tilknytning til øvrige prosesser, som offentligheten får vite langt mindre om.

Statoil: Hadde ingen plan for å drepe brønnen

Ignorerte Ptil: Statoil ignorerte Petroleumstilsynet

Må selge på norsk sokkel

Ramm forteller at det i leverandørindustrien verserer mye anekdotisk informasjon om uklare ansvarsforhold og kompliserte og fragmenterte beslutningsprosesser som det kan være krevende å få avklart, men mye av dette kan ligge tilbake i tid og er uansett vanskelig å konkludere fra.

– Det mest bemerkelsesverdige er at Statoil praktisk talt ikke har fokusert innsatsen på norsk sokkel. Statoil opererer fortsatt alle slags prosjekter fra de minste til de største, og fra de enkleste til de mest krevende, og sitter mange steder på store eierandeler selv der andre er operatører og gjør en utmerket jobb.

– En offisiell forklaring er at det ikke er tilstrekkelig betalingsvillighet hos andre selskaper som sier de kan tenke seg å overta både operatørskap og andeler og egentlig helst vil ha dem på billigsalg. Det kan være mye i dette, blant annet siden alle kan skaffe seg nye letelisenser gratis i konsesjonsrunder, men det kan umulig være hele forklaringen, slår han fast.

Les også: 37 selskaper vil lete på sokkelen

Mer: Kan miste reserver i Nordsjøen

Stivbent eier

Ifølge Ramm skaper den store statlige eierandelen i Statoil problemer for selskapet.

– Noe av bakgrunnen for at Statoil ikke har fokusert sin innsats på norsk sokkel mer om de mest strategiske prosjektene, som man kunne vente av et stort internasjonalt selskap, er nok at selskapet er redd for finansmarkedenes reaksjoner på redusert reservegrunnlag, og at Statoil må finansiere internasjonal vekst med kontantstrømmen fra Norge. For å komme ut av slike dilemmaer trenger Statoil å kunne gjennomføre transaksjoner i utlandet også ved hjelp av eierkapital, noe som er vanskelig med en hovedeier som er stivbent i forhold til sin eierandel.

Taper milliarder av statens penger:

Statoil kan miste lisenser

Les mer:

Advarer mot Gullfaks-tilstander i Lofoten

Ptil: – Ikke varslingspliktig hendelse på Gullfaks A

Heimdal har trøbbel

– Både Petroleumstilsynet og Statoil så faretegnene

Tvil om Statoils borekompetanse

– Som å putte en propp i en vulkan