I juni kom nyheten om at Stegra har samlet investeringer på 15 milliarder svenske kroner, ved hjelp av en Wallenberg-ledet investorgruppe, til å fullføre sitt moderne stålanlegg i Boden i Nord-Sverige. Nær CO2-fritt, rent stål, produsert hypereffektivt.
Anslag viser at de vil bruke rundt 10 prosent av Sveriges årlige kraftforbruk.
Ikke langt fra Boden er SSAB i gang med å gå fra kull til elektrisitet for å produsere fossilfritt stål. En investering på over 50 milliarder svenske kroner, inkludert kraftig støtte fra den svenske staten. Med et forbruk nært 5 prosent av Sveriges årlige kraftforbruk.


Arbeidsplasser per MW
Hvor mange arbeidsplasser gir moderne industri? Nye, høyautomatiserte anlegg vil gi færre jobber per megawatt enn gammel kraftintensiv industri, men mer produsert per ansatt – et tegn på effektivitet, ikke svakhet.
Det viser hvor vanskelig målestokk mange i Norge har valgt seg når de bruker arbeidsplasser per megawatt for å måle nye sektorer mot kraftintensiv industri. Det sier lite om hva som er fremtidsrettet.
Mye av den kraftintensive industrien vi har i dag er bygget på et design fra tidligere tider, de fleste før 70-tallet. Selv om det moderniseres og effektiviseres, kan arkitekturen og designet til slutt bli begrensende.
Strømprisen opp i nord
Det er gitt konsesjoner for ny kraftbygging i Nord-Sverige, men det vil nok ikke bli startet før strømprisene gjør det lønnsomt. Tidshorisonten nå er 2030-2035.
På norsk side vet vi svaret: Lite ny kraft vil bli ferdig før den tid i Nord-Norge, selv om dette strømområdet vil bli mest påvirket av den store industriutbyggingen i Nord-Sverige.
Det betyr høyst sannsynlig økte strømpriser i i årene som kommer. I vinter så vi at flere industribedrifter permitterte på grunn av høye strømpriser.
Skrapstål er kritisk råvare
For de som smelter skrapstål, betyr det at de vil måtte konkurrere om skrapet med de nye stålverkene og sannsynligvis ta til takke med rimeligere og lavere kvaliteter. Som igjen påvirker evnen til å konkurrere med sine produkter.
Enn så lenge har ikke EU gjort tiltak som begrenser Norges import av skrap. Men som ikke-medlem, kan vi komme i skvis hvis EU ønsker å beskytte kritiske råvarer, som både stål og aluminium faktisk er.
Det er et tankekors at Norge ikke opplever stor vekst i industrien, mens den snart er i full blomst i Nord-Sverige. Hvor er den norske kapitalen?
Hjelper utlandet
Vi har lite som ligner på Sveriges fondsstrukturer. I Norge ligger det meste i oljefondet, og de kan som kjent ikke investere i Norge. Kun i utlandet.
Det blir derfor svært interessant å se hvilke høringssvar som kommer om Skattekommisjonens rapport, og i hvor stor grad Stortinget ser sammenhengen mellom norske fondsstrukturer og utviklingen av ny industri i Norge.
Sveriges industri-strategi virker også å være annerledes innrettet; mer mot det nye og mindre mot det gamle. Enorme subsidier til industriprosjekter med statlige garantier, er satt av gjennom Exportkreditnämnden, Riksgälden, Just Transition Fund, EU Innovation Fund og Industriklivet.


Det svenske Accelerationskontoret er så og si døgnåpent, med mandat om å være «statens problemlösare». Oppdraget er å forhandle fram løsninger på målkonflikter for grønn omstilling av industrien.
Konsensus eller fremdrift
Norge har fortsatt kraftoverskudd, men Sverige bygger ut mye kraft og nett i et høyere tempo.
Et av de største problemene i Norge, slik jeg ser det, er prinsippet om konsensus. Omkampene er mange og byråkratiet omfattende. Dermed uteblir beslutninger og handling.
På venstresiden i Norge vil man ikke endre formueskatten, på høyresiden vil man ikke subsidiere ny industri. Men vi ønsker oss svenskenes fremdrift. Det paradokset er det bare vi som kan løse.
Vi må ta innover oss at vi aldri blir hundre prosent enige om alle veivalg. Vi har ikke tid til å sitte stille og forsøke å bli enige om alt, mens resten av verden agerer. Da mister Norge fort sine mange fordeler.
.jpg)
Norge har bygget Europas karboninfrastruktur – nå bygger andre land rammeverkene



