Europa bygger karbonmarkedene – Norge har infrastrukturen

Norge har bygget Europas første komplette verdikjede for fangst, transport og permanent lagring av CO₂ med Langskip og Northern Lights-prosjektene. Verden ser til oss for håndtering av CO₂-utslipp fra industrien. Nå starter neste fase: Å bygge arbeidsplassene, verdikjedene og markedene rundt karboninfrastrukturen.

Det er god grunn til å glede seg over flere positive signaler for grønn vekst i Norge. Gjennom revidert nasjonalbudsjett ble det lagt inn én milliard kroner ekstra til karbonfangst ved avfallsanlegg, noe som kan muliggjøre betydelig reduksjon fra Bergens største utslippspunkt.

I tillegg får Enova en ny støtteordning for karbonfangst, og regjeringen har varslet en ordning for betalingsinsentiver per tonn negative utslipp fra 2027 (BECCS).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Måler 200 ganger i sekundet for å få jernbanesporet klart til morgentrafikken

Infrastruktur gir muligheter

Da Northern Lights startet driften i 2025, markerte det begynnelsen på et globalt, industrielt gjennombrudd for fangst, transport og permanent lagring av CO₂.

Karbonfangst og -lagring er teknologi som er utviklet for å redusere klimapåvirkningen vår. Nå som transport- og lagringsløsningene er på plass, åpner det samtidig for nye markeder, nye forretningsmodeller og nye industrielle økosystemer. Dette er to viktige brikker som må falle på plass samtidig. Skal omstillingen lykkes, må klimaeffekt og verdiskapning gå hånd i hånd. 

Den samme logikken ser vi i industriparker og næringsklynger. Når energi, arealer, logistikk og materialstrømmer er på plass, blir det lettere å etablere nye virksomheter og utvikle nye verdikjeder. Infrastruktur skaper ikke nødvendigvis verdiene i seg selv, men den skaper mulighetene for dem.

Europa bygger markedene

Norge har bygget Europas karboninfrastruktur. Nå bygger flere av våre naboland rammeverkene som skal gjøre det lønnsomt å bruke den. 

• Danmark har etablert et CCS-fond på ca. 43 milliarder kroner. 
• Storbritannia investerer 281 milliarder kroner i industrielle CCUS-klynger. 
• Sverige har etablert en støtteordning for negative utslipp og tildelt over 20 milliarder kroner til Stockholm Exergis BECCS-prosjekt. 
• Nederland bruker langsiktige støtteordninger for å gjøre karbonfangst kommersielt mulig. 

Fellesnevneren er at landene etablerer rammevilkår som reduserer risiko, bygger markeder og gjør det mulig for industrien å investere med et langsiktig perspektiv. Det er her den viktigste diskusjonen og tiltakene i Norge bør ligge de neste årene.

Fra pilotnasjon til markedsbygger

Stortinget og regjeringen har den siste tiden gitt positive og viktige signaler. Skal vi ta en ledende posisjon i karbonøkonomien, trenger vi rammevilkår som gjør det attraktivt å investere, utvikle og skalere nye løsninger i Norge. Nabolandene har allerede rigget seg.

Vi trenger raskt å få på plass mekanismer som bygger volum, reduserer risiko og gjør karbonhåndtering til en plattform for ny industri, samtidig som vi reduserer klimapåvirkningen vår.

Vi har infrastrukturen.

Nå handler det om hvilke verdikjeder, virksomheter og markeder vi klarer å bygge rundt den.

Les også:

Nye oljefelt i drift drar opp CO2-utslippene