– Dette har vi holdt på med så lenge jeg kan huske. Men det er en regel som ikke er så lett å håndheve. Vi mener myndighetene har gjort alt for lite for å håndheve språkregelen på norsk sokkel, sier forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande.
I forrige uke skrev Teknisk Ukeblad at det har utviklet seg til å bli en konflikt hos riggselskapet North Atlantic Drilling på grunn av for mye bruk av engelsk språk. Fagforeningen Safe fikk nok da også medarbeidersamtalene gikk på engelsk, til tross for at brorparten av de ansatte er norske.
Det viser seg at det er flere som mener at det i for liten grad brukes norsk språk, slik rammeforskriften paragraf 14 henviser til.
Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger
Har kjempet i mange år
Paragrafen sier at det i hovedsak skal brukes norsk språk, men at det kan gjøres unntak dersom det er hensiktsmessig og ikke går ut over sikkerheten.
– Det er nettopp dette som er problemet. Når du åpner opp for disse unntakene blir det på en måte alltid «hensiktsmessig». Det blir et såpestykkeregelverk som det ikke går an å få fatt i, sier forbundsleder Sande.
Han peker på at de gjennom mange år har kjempet for at noe må gjøres.
– Også på 80-tallet var dette en kjempeutfordring, da vi hadde mange dykkere. I tillegg til at det ble snakket på engelsk, ble det snakket med Donald Duck-stemmer. Det ble et stort sikkerhetsproblem, sier Sande.
Les også: Oljekrisen har gjort at antall oljegründere har eksplodert
Norsok-standarder på engelsk
Henrik Solvorn Fjeldsbø er forbundssekretær for HMS i Industri Energi. Han sier i likhet med Sande at det er en generell utfordring med språkbruken på sokkelen.
– For tillitsvalgte og verneombud er det en utfordring. De skal håndtere regelverk og Norsok-standarder på teknisk engelsk. Da er det fryktelig vanskelig å følge med når du kun har skoleengelsk, sier han.
– Og det er gjerne ikke fordi du hadde S i engelsk at du jobber som mekaniker offshore, poengterer han.
Les også: Mens andre kutter, benytter dette selskapet krisen til å ta opp konkurransen med de store
– Vil ikke virke dumme
Solvorn Fjeldsbø understreker at det er utfordringer knyttet til en eventuell revidering av regelverket, fordi det også må være åpning for at de som ikke er norsktalende skal få informasjon på et forståelig språk.
– Men utgangspunktet er at vi hadde ønsket at det stod klart i regelverket at det er norsk språk som skal brukes, sier han.
En annen ting han peker på er at det kan oppstå situasjoner, som for eksempel på møter, der det er vanskelig å si ifra om man ikke forstår noe.
– Vi får gjerne tilbakemeldinger på at det er møter med 14, der én er engelsktalende. Da foregår hele møtet på engelsk. Verneombud eller tillitsvalgte tør kanskje ikke å gi beskjed om at de ikke forstår alt, fordi de ikke vil virke dumme, sier Solvorn Fjeldsbø.
– Da får du ikke med den reelle arbeidstakermedvirkningen, og de gode erfaringene, sier han.
Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken
Misforståelser
Også Safe-klubben i North Atlantic Drilling pekte på sikkerhetsutfordringer i forbindelse med arbeidsspråk.
Spesielt var tillitsvalgt Arlid Jenssen opptatt av at språkforvirring lett kan føre til misforståelser.
– Det er kanskje feil å si at det direkte går ut over sikkerheten, men det kan være medvirkende til feilhandlinger og misforståelser. Kombinasjonen av tidspress og engelsk beskrivelse og begrenset forståelse av det man leser, er en dårlig kombinasjon. Det er ikke noe man gjør dersom man mener at sikkerhet har første prioritet, fortalte han til Teknisk Ukeblad.
– Ingen store problemer
Pressetalskvinne i bransjeforeningen Norsk olje og gass, Thina Hagen, sier til Teknisk Ukeblad at de ikke opplever språk som noe problem på sokkelen.
– Vi registrerer at språk offshore tas opp som spørsmål av fagforeningene i ulike sammenhenger. Vi har ingen erfaring med at språk skaper store problemer offshore og vi har heller ikke registrert store sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til dette, sier Hagen.
– Dersom det er konkrete saker som får konsekvenser for sikkerheten relatert til språk vil Petroleumstilsynet være rette adressat for dette, fortsetter hun.
Hagen viser forøvrig til at bestemmelsen kom inn i forbindelse med fastsettelse av nye forskrifter (den gang sikkerhetsforskriften § 6 og petroleumsforskriften § 37) til petroleumsloven av 1985.
– I forarbeidene er det vist til at bestemmelsene starter med en generell programerklæring. Annen setning inneholder en videre presisering av den generelle programerklæringen med hensyn til bruken av andre språk, sier hun.
Plattformsjefen fikk nok av oljebransjen: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Diskriminering
Dessuten peker hun på at etter Norges inntreden i EØS, må man se på bestemmelsen i sammenheng med arbeidstakerloven i EØS og diskrimineringsloven om etnisitet.
– I paragraf seks setter den forbud mot diskriminering på bakgrunn av entisitet, religion eller livssyn. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, men kravet kan fravikes når det foreligger et saklig formål.
– Det kan etter dette bare settes krav om språkkunnskaper på norsk sokkel som er nødvendig ut fra arten av det arbeidet som utføres, poengterer hun.
Hagen konkluderer med at Norsk olje og gass er fornøyd med dagens regelverk rundt språk.
–Slik vi ser det fungerer regelverket godt i dag.
Les også: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
