Kristin Halvorsens etterlengtede utvalg har talt, og anbefalingen er tydelig: Det bør ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå.
Begrunnelsen er velkjent: Kjernekraft er dyrt, ulønnsomt og tidkrevende. Norge har ingen erfaring og ingen komparative fortrinn. Det vil ta lang tid å bygge opp kompetanse på kjernekraft. Og siden kjernefysikere ikke vokser på trær i andre land heller, kan vi ikke bare leie inn fagfolk, ifølge utvalget.
Kjernekraft vil uansett komme for sent til å bidra til at Norge når klimamålene for 2050. Derimot kan det å åpne for kjernekraft nå, forsinke investeringer i fornybar kraft, advarer utvalget.
Mer positiv enn før
Her er det duket for konspirasjoner mot utvalgsleder Kristin Halvorsen. Hennes tidligere parti SV er skeptisk til kjernekraft, og hun sitter i styret i fornybarselskapet Statkraft.
Men Halvorsen står ikke alene: Alle de 12 medlemmene i kjernekraftutvalget står enstemmig bak den 500 sider lange rapporten.
Halvorsen selv sier at hun er mer positiv til kjernekraft nå enn før hun tok på seg å lede kjernekraftutvalget. Befaringer på kjernekraftverk i Sverige og Finland og samtaler med internasjonale eksperter har gjort henne sikker på at Norge kan bygge kjernekraft trygt.
Det er ikke der skoen trykker.
SMR ikke hyllevare
Halvorsen sier nemlig at utvalget også har fått seg noen overraskelser underveis. Blant annet at SMR – små, modulære reaktorer – har kommet kortere enn hun trodde.
Det er flere som må dele skylden for at Halvorsen og mange andre har trodd at SMR-er nærmest er hyllevare. Det er det ikke.
SMR er heller ikke en ny teknologi som thorium eller saltsmelte-reaktorer (en annen utbredt misforståelse). Det er vanlige kokevannsreaktorer. Men designet er nytt. Og det er langt unna noen samlebåndsproduksjon.
GE Vernova Hitachi har kommet lengst og skal få bygget sitt design i Ontario, Canada. Darlington SMR skal bestå av fire reaktorer på 300 MW hver. Første byggetrinn skal være ferdig i 2030, og prosjektet er beregnet å koste over 140 milliarder.
Risiko for investorer
En annen erkjennelse er hvor vanskelig det faktisk er å være et ferskt kjernekraftland. Internasjonale avtaler og regler gjør at selv et Emiratene brukte 12 år fra de vedtok et kjernekraft-program til første reaktor var i drift. Trolig uten all verdens demokratisk plunder og heft.
Utvalget er derfor overbevist om at Norge ikke kan ha kjernekraft før tidligst på midten av 2040-tallet.
En annen ulempe ved å være et nytt kjernekraftland, er at det gir usikkerhet og høyere risiko for investorer. Da kan investeringene utebli, til tross for omfattende tilrettelegging, advarer utvalget.
Kan ikke «satse litt»
Utvalget er også opptatt av at man ikke kan «satse litt» på kjernekraft. Man må bygge flere reaktorer for å fordele de enorme kostnadene ved å lagre radioaktivt avfall.
Sverige anbefaler visstnok minst 4 GW. Hvis Norge skulle driste seg på å bygge halvparten, ville det koste 200–370 milliarder kroner, avhengig av teknologi, ifølge utvalget.
De anslår at kostnaden ved kjernekraft da blir 132–219 øre/kWh, mens kraftprisen etter 2040 vil ligge på 50–80 øre/kWh. Da må kostnadene falle voldsomt for at kjernekraft skal være lønnsomt.
Krever hjelp fra staten
Man har så langt ikke testet betalingsviljen til datasentre og andre mulige storkunder. Er de virkelig villige til å betale mye mer for kjernekraft enn det andre betaler for strøm fra kraftnettet?
Selv amerikanske teknologiselskaper benytter i praksis statlige ordninger når de nå vil bygge eller starte opp igjen reaktorer, ifølge postdoktor Martin Hjelmeland.
Han er kjent for å være positiv til kjernekraft, men skriver i Stavanger Aftenblad at SMR-er kan kreve investeringer i hundremilliardersklassen, med en betydelig statlig involvering.
Et stort hvis
Energiminister Terje Aasland (Ap) tok imot utredningen i dag. Nå skal den ut på høring i hele seks måneder.
Norske kjernekraftkommuner krever også en stortingsmelding om kjernekraft. Det gjør de fordi det teoretisk sett er flertall i Stortinget for å bygge kjernekraft i Norge.
Frp, Krf, Venstre og MDG er tydelig for. Høyre har også sagt at de vil legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom privat næringsliv finansierer dette selv. Det er et stort dersom.
Kjernekraftjobb til Ola Borten Moe: – Gleder meg veldig
