Spår milliardetterslep på avløp – men én type løsninger kan gjøre smellen langt mindre

Blågrønn overvannshåndtering kan spare Norge for milliarder.

Spår milliardetterslep på avløp – men én type løsninger kan gjøre smellen langt mindre
En årsak til at nedbør forårsaker stadig større skader, er økt fortetting og flere harde flater. I Deichmans gate i Oslo sentrum skal dette regnbedet bidra til å holde kontroll på overvannet. Foto: Bent Braskerud

At Norge har et gigantisk etterslep på vann- og avløpssystemet, begynner å bli en kjent sak. Enda flere har nok fått med seg at vi har fått mer nedbør i form av overvann, med økende risiko for skader på boliger, infrastruktur og natur.

Senest i april vurderte Rådgivende ingeniørers forening (RIF) tilstanden på det norske avløpsnettet, i sin State of the Nation-rapport om oppgraderingsbehovet på norsk infrastruktur.

Det ble ingen friskmelding. Prislappen for å få oppgradert avløpsnett og -renseanlegg til tilfredsstillende standard ble estimert av RIF til hele 320 milliarder kroner. 

Kan tredoble kostnadene

Tiltakene som foreslås, går i stor grad ut på å fornye, grave og legge rør. Gamle ledninger skal skiftes ut, større rør skal gi plass til økt nedbør. Overvanns- og spillvannsledninger skal separeres.

For å finansiere den kommunale biten av dette, varsler interesseorganisasjonen Norsk vann at vann- og avløpsgebyrene vil måtte dobles eller tredobles over hele Norge.

Om avløpssystemet

Avløpsledninger frakter spillvann, og i en del tilfeller også overvann. Sistnevnte kalles et fellessystem eller en fellesledning.

Spillvann: Kalles gjerne kloakk på folkemunne. Betegner forurenset avløpsvann fra bebyggelse og industri.

Overvann: Regn og smeltevann som renner av på mer eller mindre tette overflater.

Fremmedvann: Fellesbetegnelse på overvann og inntrengningsvann fra grunnvann eller vannledninger, som sammen havner i avløpssystemet.

Kilder: Store norske leksikon, Lindholm (2012)

I snitt kommer avløpsregningen på 17 milliarder i året fram til 2040. Prisen er høy, men det vil koste mer å ikke foreta seg noe.

Men må det bli så dyrt? Og hvor mye av problemet bør egentlig løses nede i bakken?

Må møte noe grønt

– Det er for dyrt å grave i tettbygde strøk. Vi bør heller gi regnet muligheten til å møte noe grønt, sier Kim Paus, førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og miljøteknologi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Paus sikter til såkalt blågrønne løsninger, en form for overvannshåndtering som etterlikner hvordan naturen håndterer nedbør. 

Hovinbekken i Oslo som i 2013 åpnet opp etter 50 år, trekkes gjerne fram som et vellykket eksempel på et blågrønt tiltak.
Hovinbekken i Oslo, som i 2013 åpnet opp etter 50 år i rør, trekkes gjerne fram som et vellykket eksempel på et blågrønt tiltak. Bekken, dammen og fire bruer ble tegnet av Cowi.  Bilde: Piet Simonsen/Cowi

Konseptet går ut på at regn og smeltevann som ellers ville belastet avløpssystemet, eventuelt oversvømt kjellere og veier, fanges opp så lokalt som mulig, over bakken. Det skjer i permeable flater som trær og grønne tak, regnbed, bassenger eller åpne vannveier.

Spesielt er løsningene aktuelle i byer og relativt tett befolkede områder med innslag av tette, harde flater som asfalt og tak. Men de kan også ha stor nytte på mindre steder, mener overvannsekspertene TU har snakket med.

– Vi må ikke alltid legge ledninger

Foruten å kunne holde på vann, har blågrønne løsninger en rekke andre positive effekter.

Vegetasjonen kan bidra til å rense luft og overvann, karbon lagres i jord og planter. Dammer og grønt kan gi økt biomangfold, avkjøle i sommervarmen og benyttes til rekreasjon.

Så mange fordeler er det ved blågrønne løsninger, mener Paus, at de på sikt kan gjøre store deler av overvannsnettet under bakken overflødig. 

– Vi må tørre ikke alltid å legge ledninger. Det bryter jo litt med hvordan det gjøres i dag, men det er ganske logisk. Vi har vist oss usedvanlig dårlige til å ta vare på ledningene vi allerede har, sier Paus.

Overvannsekspert Kim Paus tror Norge har mye å tjene på å ta unna nedbøren over bakken.
Overvannsekspert Kim Paus ved NMBU tror Norge har mye å tjene på å ta unna nedbøren over bakken. Foto: NMBU

VA-ingeniøren tror at vi kan bygge om overvannshåndteringen til å bli et nær hundre prosent naturbasert system.

– Sånne systemer vil kunne kreve mindre vedlikehold og være lettere å flytte på i fremtiden enn rør lagt i bakken. Det tror jeg fremtidige generasjoner vil bli glade for.

Blågrønne løsninger i bakleksa

Blågrønne løsninger har ikke noen veldig framtredende posisjon i State of the Nation-rapporten, ei heller i debatten rundt vann og avløp.

Rapporten omtaler lokal overvannshåndtering som et viktig klimatilpasningstiltak, men det er sparsommelig referert til.

– Noe av grunnen ligger i overskriften: Det handler om kommunale investeringer, sier Tom Baade-Mathiesen, universitetslektor ved Oslomet.

Han ledet arbeidet med Norsk vanns rapport «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040», som ble publisert i februar. Den dannet grunnlaget for State of the Nation-rapporten, som også inkluderer etterslepet på det private avløpssystemet. Også her var Baade-Mathiesen sentral.

Over halvparten av innbyggere som har kommunalt avløp, er knyttet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles, viser nye tall fra SSB.
Over halvparten av innbyggerne som har kommunalt avløp, er knyttet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles, ifølge SSB. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Begge rapportene tar utgangspunkt i det kommunale vann- og avløpssystemet, som i stor grad omfatter ledninger og renseanlegg. I dag finansieres dette etter selvkostprinsippet i kommunene, i form av det ovennevnte vann- og avløpsgebyret.

– Blågrønne tiltak utføres oftest av private utbyggere i nybygging og havner dermed utenfor Norsk vann-rapportens rammer, sier Baade-Mathiesen, som jobbet i Norconsult da begge rapportene ble utarbeidet.

At private står for en del av de blågrønne tiltakene, skyldes blant annet at noen kommuner har begynt å stille krav til utbyggere om overvannshåndtering.

Baade-Mathiesen sier han er usikker på hvor store totale besparelser utstrakt bruk av blågrønne løsninger vil kunne gi. Han presiserer at han i denne artikkelen uttaler seg som universitetslektor.

– Et viktig moment er at blågrønne tiltak stort sett gjennomføres på nybygg og i byutviklingsområder. Det er vanskeligere å gjøre om på alle eksisterende bygg og bydeler.

Infiltrasjon og flomveier

Det finnes imidlertid et bredt spekter av mulige blågrønne tiltak. Flere av disse kan også gjennomføres på eksisterende kommunal, statlig eller privat grunn: I hager, bakgårder og parker, på tak og langs gater.

Tradisjonelt deles blågrønne tiltak inn i tre trinn:

  • Trinn én vil som regel håndtere mindre regnfall, som toårsregn. Det skjer i hovedsak ved at nedbøren tas opp der den lander, som i trær, busker, bed, gress eller på grønne tak.
  • Trinn to skal kunne håndtere også litt større regnfall, som et tjueårsregn. Det gjøres ved å fordrøye og forsinke vannet, for eksempel i regnbed eller i tørre bassengvolumer. Derfra renner det til grunnen eller til avløpssystemet.
  • Trinn tre skal håndtere de ekstreme regnene og tar over når trinn én og to er mettet. I sånne situasjoner skal trygge flomveier ut av bebyggelsen være sikret, for eksempel langs veier og grøfter, eller ved å åpne bekker.

Kim Paus mener det ofte er mulig å etablere nok blågrønn struktur til alle tre trinnene. Også i svært tettbygde strøk, med høy konkurranse om arealene.

Det er vanskelig å si noe eksakt om omfanget som skal til, sier han, men gir en indikasjon: 

– En tommelfingerregel sier at hvis du skal dimensjonere for 95 prosent av årsnedbøren, må ett enkelt regnbed utgjøre 1 prosent av tomten. Skal du også få dekket inn trinn to, bør regnbedet utgjøre 10 prosent. 

Den såkalte tretrinnsstrategien brukes gjerne for å planlegge for helhetlige, blågrønne løsninger.
Tretrinnsstrategien brukes for å planlegge for helhetlige, blågrønne løsninger. Illustrasjon: Kim Paus

Tønne eller design-vannbed

Nær sagt samtlige kilder TU snakker med, uttaler innledningsvis at blågrønne løsninger er like dyre, eller dyrere, å investere i som konvensjonelle overvannsløsninger. I Norsk vann-rapporten står det også at lokale, naturbaserte tiltak anses som «minst like dyrt» som å rehabilitere overvannsledninger.

Samtidig later mange uttalt blågrønne tiltak til å være i den mer kostbare enden av skalaen: Pent designede vannbed i sentrale gater og plasser, og forseggjorte, grønne tak. Kan det hende at man ikke har sett så mye på de laverehengende fruktene?  

– Det er nok en god teori, sier Phan Åge Haugård, overvannsekspert og leder for Cowis senter for klimatilpasning.

Blågrønne tiltak kan nemlig være så enkelt som å plante flere trær og busker, legge grus i stedet for asfalt, eller å la eksisterende vegetasjon stå.

Det kan være å koble takrennen fra avløpssystemet og lede den ut i en hage eller en tønne. En naturlig forsenkning i en bakgård, park eller hage kan gjøres om til et enkelt regnbed. En parkeringsplass kan bli et midlertidig fordrøyningsbasseng ved større regnfall.

Ved store regnfall blir parken Enghave i København til et overvannsbasseng. De siste årene har byen satt i gang en rekke tiltak for å unngå situasjoner som i 2011, da et styrtregn i juli forårsaket 6 milliarder danske kroner i forsikringsskader.
Ved store regnfall blir parken Enghave i København fylt opp med overvann. De siste årene har byen satt i gang en rekke slike tiltak for å unngå situasjoner som i 2011, da et styrtregn i juli kostet seks milliarder danske kroner i forsikringsskader. Illustrasjon: Tredje natur

Vil samle regn på fotballbaner

– Folk tror man må dimensjonere med store og fancy tiltak for å hanskes med veldig store regn. Konsekvensene kan riktignok bli fatale når ekstremregn forekommer, men det er de små regnhendelsene som forårsaker mest skade over tid, sier Haugård.

Haugård ble kåret til årets rådgiver i 2019, blant annet for å ha sett på innovative og samfunnsøkonomiske aspekter ved håndtering av overvann. I sin masteroppgave ved NMBU kom han fram til at hver krone investert i overvannshåndtering vil spare samfunnet for 25 kroner, kun målt i vannskader i kjellere. 

– 200-årsregn vil være kjempekraftig, men det inntreffer så sjelden. 10- og 20-årsregn vil ikke gjøre like stor skade, men opptrer oftere, sier han.

Paus tror vi har mye å vinne på å gjøre litt om på eksisterende, egnede strukturer.

– Om vann kan stues opp i en fotballbane én gang hvert tiende år for å ta imot et stort regnfall, blir jo det fort veldig samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi møter ofte motforestillinger når vi foreslår sånt, men jeg tenker: Den ene dagen det regner så mye, da er det ingen som er ute og spiller fotball uansett.

– Skitnere enn man aner

Skulle man lykkes i å etablere et mer omfattende, blågrønt overvannssystem, kan det potensielt frisere milliarder av Norges avløpsetterslep.

Et åpenbart sted å begynne er med de forhatte fellesledningsystemene fra 60- og 70-tallet. Når overvann og spillvann, også kjent som kloakk, er lagt i felles ledning, kan overvann og annet innlekket fremmedvann utgjøre mer enn 60 prosent av det som renner inn i renseanleggene.

Overvannet både øker kostnadene knyttet til rensing, og gjør det mer utfordrende å få utnyttet kloakken som ressurs.

– Er det også mye i overvannet som må renses?

– Mer enn man aner. Miljøgifter og mikroplast fra bildekk, partikkelutslipp fra eksos og så videre. Det er er kanskje tynt i forhold til ordinært avløpsvann, men inneholder mye stoffer som ikke har noe i naturen å gjøre, sier Lars Magnussen.

Magnussen er fagspesialist på avløpsrensing i Norconsult og var med på å utarbeide Norsk vann-rapporten.

– Jo mer vann som kommer inn i renseanlegget, jo dyrere blir det, sier han.

Verken Norsk vann- eller State of the Nation-rapporten vurderer driftskostnader knyttet til overvannsløsninger i sine anslag.

Kloakksuppe rett i fjorden

Når det styrtregner, kan fellessystemene gi tilbakeslag og utflushing av kloakk. Ved mye nedbør blir den tynne kloakksuppen i fellesledningene også sluppet rett ut i resipienter, eller mottakere, som fjorder, innsjøer og bekker. Dette er en viktig årsak til at blant annet Oslofjorden sliter.

I separatsystemer, der overvann og kloakk ledes i separate ledninger, går overvannet som regel urenset ut i resipienten. 

For å bøte på skadene, øker EU helse- og miljørelaterte krav til rensing av avløpsvann fra 2026. Det skal bidratt kraftig til estimatet på 72 milliarders etterslep for kommunale renseanlegg. 

– Jeg vet ikke akkurat hvor mye vi vil spare på å redusere mengden overvann som kommer til renseanleggene. Men at det vil kunne være betydelig, er nok klart. Det vil kunne senke driftskostnadene og spare oss for investeringer i renseanleggene, men det er nok driftskostnadene som vil monne mest, sier Magnussen.

Kan reparere uten å grave

Stian Bruaset, medforfatter av Norsk vann-rapporten og forsker i SINTEF, tror at mer omfattende blågrønne tiltak har potensial til å senke investeringsbehovet også på ledningsnettet.

– Kanskje trenger man ikke grave så mye for å separere fellesledninger eller for å utvide kapasiteten til ledningsnettet. Ledningene vil da ha kapasitet til å ta unna spillvannet og kan ofte fornyes ved bruk av nodig-metoder.

Nodig-metoder, som går ut på å utbedre rør uten å grave i bakken, kan kutte kostnader i forbindelse med fornyelse med opptil 60 prosent, forteller Bruaset.

Mindre overvann vil også gi mindre slitasje på ledningsnettet, noe som vil være besparende på sikt, tror han.

– Pengene som spares, kan brukes på blågrønne løsninger. Men om man sparer noe totalt sett, kommer selvfølgelig an på hva de blågrønne løsningene koster.

Mener blågrønne løsninger bør bli et tillegg

Ifølge Tom Baade-Mathiesen er det «helt avgjørende» at overvannsproblemene som følger av klimaendringene, må håndteres med tiltak på overflaten.

Han tror imidlertid at blågrønne løsninger heller vil bli et tillegg til utbedringer på avløpssystemet, som et tiltak for å håndtere de store nedbørsmengdene. De er det uansett svært vanskelig å få kapasitet til i ledningsnettet.

–Det er mye i avløpssystemet som uansett må byttes ut. Et godt eksempel er spillvannsledninger som må skiftes ut fordi de er utette – og andre eldre rør med sviktende funksjon, sier han.

At avløpsvann lekker ut i grunnen og i verste fall inn i vannforsyningsledninger ved rørbrudd, er kjente utfordringer i bransjen.

Kan få et eget overvannsgebyr

Baade-Mathiesen anbefaler å gi større plass til blågrønne løsninger i de neste State of the Nation- og Norsk vann-rapportene.

Snart kan de også bli lettere å integrere, om de blir tatt inn i selvkost-rammen som rapportene opererer med.

– Det har vært mye snakk om å få overvann inn i et selvkostregime, muligens som et overvannsgebyr, sier han.

En viktig problemstilling når det gjelder overvann, er hvem som har ansvaret for skader og forebygging. Mange aktører er involvert, og overvannet rammer nokså vilkårlig.

– Overvannsløsninger må i hvert fall finansieres annerledes enn i dag. Det hadde vært ryddig å få et bedre system på det.

Les også