– Du er opptatt av å krasje ting, du, Rannveig Færgestad?
– Det er jo kun ved å krasje ting at vi skjønner hva som skjer når de krasjer, forklarer hun.
For de banene rundt jorda hvor vi har et raskt økende antall satellitter, er et stadig farligere sted. Et enormt antall små og store fragmenter, altså romsøppel, farer rundt i baner rundt jorda i hastigheter som i snitt er syv kilometer i sekundet – syv ganger raskere enn en geværkule. Om wt slikt fragment treffer, går den gjennom de aller fleste satellitter. Selv den internasjonale romstasjonen kan komme i trøbbel, selv om den er utstyrt med avansert panser mot slikt.
– Hvor havner disse bitene? Og hva annet kan de treffe? spør Færgestad.
Rundt 35.000 store fragmenter på over ti centimeter følges med radar fra jorden, slik at mange satellitter kan gjøre en unnamanøver. De mindre er det verre med. Og dem er det fryktelig mange millioner av.
Det er dette stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk jobber med i deres Structural Imact Lab. Her arbeider de med biler, bygg, rørledninger og annet som kan få seg en skikkelig trøkk, i tett samarbeid med industrien. Men det er utfordringen i verdensrommet som opptar henne mest. Hva er vel mer interessant enn hypersonisk støtlast og sikkerhet i verdensrommet?
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
