Anklaget. Utdannings- og forskningsminister Tora Aasland anklages for sommel med å skaffe næringslivet kompetansen det trenger. (Bilde: Leif Hamnes)
Krevende. Spesialrådgiver Einar Eriksen opplever at ingeniører må ha opplæring i over ett år før de blir produktive. (Bilde: Espen Zachariassen)

– Somler med ny utdanning

  • Karriere

I dag er Eriksen rådgiver i næringsklyngen Halden centre of expertise (Halden COE) der 40 bedrifter har spesialisert seg på IT og energihandel.

Tung aktør

Høyt utdannede klager mest

Hovedmålet er å få til vekst og fornyelse i næringslivet gjennom et tettere samarbeid mellom offentlige organer, industri, forskning og høyere utdanning.

Men klyngen har problemer med å skaffe ingeniører med den rette kompetansen innenfor blant annet kombinasjonen av IT og økonomi.

– Vi har etablert oss som en tung aktør i regionen, og jeg opplever at utdanningsinstitusjonene ikke alltid er like lydhøre når det gjelder næringslivets behov for rett kompetanse. Svaret er at de prioriterer annerledes, sier Eriksen.

Studenter plagierer - uten å vite det

Kritikk

Frem til 2006 var han i 12 år direktør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås i Akershus.

– Her fikk vi i ledelsen ofte kritikk for ikke å lytte til næringslivets kompetansebehov, innrømmer han. I dag opplever mange arbeidsgivere at nyutdannede ingeniører har behov for 12-18 måneder med bedriftsintern opplæring før de blir produktive.

Derfor ønsker klyngen et systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og industrien.

– Og flere regjeringer har jo bestemt seg for at høyere utdanningsinstitusjoner SKAL ta hensyn til hvilke behov bedriftene selv har. Men det skjer ikke nok, og det går for sent, påpeker spesialrådgiveren.

Høyt utdannede jobber mest

Press

Nå mener han at utdannings- og forskningsministeren har en gylden anledning til å følge opp.

– Departementet er i ferd med å utarbeide tildelingsbrevene til utdanningsinstitusjonene for neste år. Her bør dette understrekes særskilt, sier Eriksen.

Betaler professat

I Halden har kommunen blitt oppmerksom på behovet og tildelt UMB to professorater ved UMB for å styrke HaldenCOEs behov for kompetanse.

– Er ikke det til hjelp?

– Joda, men i dag er prioritering av utdanningsretninger opp til den enkelte rektor. Noen ser behovet, mens andre er navlebeskuende. Mitt ønske er at utdanningsinstitusjonene selv i sterkere grad kunne komme og spørre hva slags kompetanse næringslivet trenger. Dersom statsråden gir et enda sterkere signal om dette i tildelingsbrevene for neste år, ville dette hjelpe oss, sier Einar Eriksen.

Ingen tiltak i budsjettet

Utdanningsminister Tora Aasland vil ikke presse frem utdanningsretninger i neste års budsjett, men satser på å lokke med penger.

– Jeg erkjenner at det er viktig med kontakt mellom våre ulike utdanningstilbud og næringslivet, sier Aasland i en kommentar.

Hun gir ikke noe konkret svar på spørsmålet om hun vil gi noen signaler i tildelingsbrevene for neste års budsjett.

Utvalg vil ha elitemaster

Åpenhet

Hun ser imidlertid lenger frem i tid:

– Allerede ved gjennomføringen av Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble det gitt et klart signal om at de høyere utdanningsinstitusjonene måtte åpne seg mer mot samfunns- og næringsliv. For få måneder siden innførte vi en ordning med doktorgradsutdanning i næringslivet, en PHD der bedrifter og staten spleiser på finansieringen. Og flere konkrete tiltak kommer i Kompetansemeldingen, som vil bli lagt fram for Stortinget i vårsesjonen, sier Aasland til Teknisk Ukeblad.

Stortingsmeldingen bygger på blant annet Stjernø-utvalgets arbeid, der et av mandatene var å legge til rette for at utdanningen som tilbys er i takt med det fremtidige behovet til næringslivet.

Ingen straff

I tillegg satser ministeren på at høyskolesamarbeidet Oslofjordalliansen skal gi ingeniørutdanning som er mer tilpasset behovene i markedet. Her skal skolene fordele de ulike utdanningsretningene mellom seg.

– Et tiltak vil være å gi en økonomisk fordel til dem som lytter til arbeidslivets behov. Det er ikke aktuelt å styre skolene eller straffe dem som lukker ørene, sier Aasland.

Nordmenn best forberedt på arbeidslivet