Solkraft kan væren en reell trussel for oppvarming med fossile brennstoff. (Bilde: Colourbox)

SOLKRAFT

Solkraftbransjen truer olje- og gassmarkedet

KRONIKK: Nå går de løs på etablerte kraftselskaper.

Av Bjørn Thorud, Dr.Ing.

Seniorrådgiver i Multiconsult

De siste 15 årene har solkraftbransjen hatt en fantastisk årlig gjennomsnittlig vekst på over 40 prosent, til tross for skiftende markedsbetingelser.

I 2013 ble det produsert ca. 160 TWh solkraft tilsvarende 1 prosent av verdens totale kraftproduksjon.

En prosent høres kanskje lite ut, men om den eksponentielle veksten fortsetter som før vil solkraft dekke 100 prosent av hele verdens kraftbehov før 2030.

2014 ser ut til å bli nok et år med kraftig vekst. Markedsanalytikerne forventer å se installasjonstall på mellom 44 og 50 GW i løpet av året. Det tilsvarer en kapasitetsbygging på omtrent ett kullkraftverk hver uke.

Det er sannsynlig at markedet for solkraft etter hvert blir mettet og at vi får mer «normale» vekstrater, men når dette skjer og hvorfor det skjer har vist seg vanskelig å forutsi.

IEA har flere ganger spådd en utflating og til og med svak nedgang i veksten, men dette har som kjent ikke skjedd enda. Andre har spådd kraftig vekst, men de færreste har truffet med sine analyser.

3 forhold som gjør solkraft unikt

Det er i hovedsak tre viktige egenskaper ved solcellene som gjør at det er vanskelig å spå markedsutviklingen:

For det første kan solcellesystemer bygges i en hvilket som helst størrelse uten tap av virkningsgrad. Det betyr at selv en liten solcelle i en lampe er like effektiv som solceller i en stor solpark. For både gass- og dampturbiner er det slik at større enheter gir bedre virkningsgrad og billigere kraftproduksjon, mens veldig små enheter er enten for kostbare eller i praksis ubrukelig.

For det andre lager solceller elektrisitet av lys, og lys finnes over alt hvor det bor mennesker. Solkraftproduksjonen er derfor ikke stedbunden som vannkraft og til dels vindkraft, og den er heller ikke avhengig av å få tilført brensel i form av olje, kull eller gass.

Og for det tredje har kostnaden for solceller gått nedover nesten kontinuerlig siden solcellene kom på markedet. Historisk har kostnaden gått ned med 20 prosent for hver gang markedet har doblet seg.  

Flere bruksområder enn før

Egenskapene som er nevnt ovenfor gjør at solceller passer i flere forskjellige markedssegmenter, og dermed også konkurrerer på flere arenaer samtidig.

I utviklingsland konkurrerer solcellelamper mot parafinlamper, i avsidesliggende strøk konkurrerer solceller mot dieselgeneratorer og samtidig har solkraft blitt en tøff konkurrent for all annen kraftproduksjon i kraftnettet i mer enn 100 land.

Solcellene har dermed flere bein å stå på og siden kostnadene synker med økt volum, vil suksess i ett markedssegment også medføre lavere priser og økt konkurransekraft i et annet markedssegment. Slik klarer solceller kontinuerlig å styrke sin konkurranseevne.

Fra starten av har off-grid markedet (kraftforsyning på steder langt fra kraftnettet) vært viktig for solceller. På 1950-tallet var det et off-grid marked i sin mest ekstreme form, nemlig romfarten, som sparket i gang solcelleaktiviteten.

Deretter ble solcellene tatt i bruk på fyrlykter, hytter osv, men den store volumveksten kom ikke før Tyskland innførte sin fornybare energilov tidlig på 2000-tallet. Siden den gang har solenergimarkedet vært dominert av solcelleanlegg tilknyttet kraftnettet.

«Solskatt» i Tyskland

Veksten i anlegg tilknyttet kraftnettet har hatt noen utfordringer, men disse har ikke vært tekniske knyttet til innmating av solkraft i kraftnettet slik som mange kanskje tror. Nei, tvert imot så har det vist seg at solkraft faktisk bidrar til bedre stabilitet og mindre tap i nettet.

Problemet med solkraft er først og fremst forbundet med tap av markedsandeler og inntekter for de store og etablerte kraftselskapene.

Flere av disse kraftselskapene har måttet stenge ned kraftverk og si opp ansatte. Det har derfor blitt kjørt en kraftig lobbykampanje mot solkraft og foreløpig har de store og etablerte kraftselskapene trukket det lengste strået.

I Tyskland endres reglene og den foreløpig mest omstridte endringen er innføringen av «Solskatten» for solkraft produsert til eget forbruk. Spania og Tsjekkia har også innført lignende begrensninger for solkraftmarkedet.

Lukrativt å bytte ut olje med sol

Fra 35 grader nord til 35 grader sør rundt ekvator går det såkalte «solbeltet». Her bor mesteparten av verdens befolkning som ikke har tilgang på elektrisitet. De som har tilgang til kraft får den ofte fra diesel.

Cirka 5 prosent av verdens råoljeproduksjon gikk med til å produsere litt over 1.000 TWh elektrisk kraft i 2011, og med oljepriser på 110 dollar fatet koster strømmen fra 0,20 $/kWh (1,30 NOK/kWh) og oppover. I en studie gjort av Norplan/Multiconsult viste det seg at kombinasjonen solceller og batterier var den billigste elektrifiseringsteknologien allerede i 2012. Siden den gang har kostnadene sunket ytterligere.

Solenergibransjen ser gode muligheter for å opprettholde egen vekst ved å ta markedsandeler fra dieselgeneratormarkedet.

Standardiserte og masseproduserte løsninger hvor solceller og batterier pakkes sammen slik at de enkelt kan erstatte dieselgeneratorer er allerede på vei ut på markedet.

Det samme gjelder såkalte «fuel-saver» løsninger hvor solcellene kobles på et dieseldrevet kraftnett for å spare diesel.

Solkraftbransjen har tidligere vist at den har evnen til rask vekst i markedssegmenter med god lønnsomhet. Å bytte ut diesel med solkraft er veldig lønnsomt.

Sterk global vekst: Trussel og Mulighet

Frem til 2013 var Europa verdens største marked for solceller, men endringer i rammebetingelsene her gjør at solkraft ikke lenger vokser like raskt. Dette kunne ha ført til en utflating av veksten, men isteden har nye markedsmuligheter i Asia og Kina åpnet seg i tillegg til at off-grid markedet igjen er på vei opp. I USA har det vist seg at solkraft kan konkurrere med skifergass.

IEA har som nevnt hatt problemer med å treffe når det gjelder markedsutviklingen for solenergi, mens man for olje og gass kan vise til bedre treffsikkerhet. Frem til nå har solenergibransjen vært så liten at dens utvikling ikke har hatt betydning for oljemarkedet, men det kan endre seg. Med mange bein å stå på i et globalt marked kan solenergi i løpet av kort tid bli oljebransjens største trussel, men for den som endrer strategi kan solenergi by på fantastiske muligheter.

Les også:

Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft  

Nå kan solfangere generere superkritisk vann

173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler