SOLENERGI OG SUPERKRITISK VANN

Nå kan solfangere generere superkritisk vann

Zero: Denne gangen er vi litt skeptiske.

Det australske forskningsbyrået CSIRO har kommet fram til en metode som kan gi solenergi et konkurransefortrinn over fossile brennstoff.

– Det er på linje med å bryte lydmuren. Dette steget beviser at solenergi har potensialet til å konkurrere med toppytelsen til fossile energikilder, sier CSIROs energidirektør Alex Wonhas.

Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Superkritisk rekord

Supekritisk vann er vann under så høyt trykk og temperatur at vannet umiddelbart blir til en slags mellomting av gass og væske under oppvarming uten å lage bobler.

Selv om vann i superkritisk tilstand har egenskaper fra både gass og væske, kan det forøvrig ikke identifiseres som noen av delene.

For å oppnå superkritisk vann, kreves det et trykk på over 3200 psi (220 bar), og en temperatur på minst 374 grader celsius.

I mai oppnådde de en rekord ved å oppnå et trykk på 23,5 megapascal (235 bar) og temperaturer opp mot 570 grader celsius.

I pressemeldingen forklarer CSIRO at det er kombinasjonen av trykk og temperatur demonstrert i fullskala som gjør dette til et gjennombrudd for solenergi.

– Istedenfor å basere seg på å brenne fossile brennstoff for å produsere superkritisk damp, demonstrerer dette gjennombruddet at framtidens kraftverk heller kan bruke gratis, utslippsfri energi fra solen og oppnå samme resultat, sier Wonhas.

Dagens kommersielle solvarmekraftverk bruker i dag subkritisk damp, som opererer i tilsvarende temperaturer, men med lavere trykk.

"Om disse kraftverkene ville være i stand til å gå over til superkritisk damp, ville det øke effektiviteten og senke kostnadene for solenergi", står det i pressemeldingen.

Les også: Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft

Ikke helt trua

Avdelingsleder for fornybar energi, bygg og landbruk i miljøstiftelsen Zero, Einar Wilhelmsen har diskutert løsningen med sine kolleger i organisasjonen.

– Denne gangen er vi rett og slett skeptiske, sier Wilhelmsen.

Han tror ikke norske forhold er ideelle for denne typen løsning.

– For andre land som har mye ørken eller som har et annet kraftsystem med fossile kull eller gasskraftverk, så kan det jo se helt annerledes ut, sier Wilhelmsen.

Han påpeker likevel at han ikke er negativ til teknologien i andre land og peker på at man ikke trenger dra lenger sør enn til Danmark da dette kan vise seg å ha mer nytte.

– Vi ser jo stadig vekk at det er noen som mener at store solparker av denne typen skal lykkes. Foreløpig så har jo kostnadene på vanlige solceller falt mye raskere, enten de er bygningsintegrerte eller står i parker, sier Wilhelmsen.

Les også: Skal lagre store mengder energi i betong

Få dem på taket

Men å bygge ut store solparker med solfangere ser ikke Wilhelmsen at har så mye for seg i Norge.

– Vi utmerker oss ikke med å ligge ved ekvator, og vi har heller ikke en stor del av vårt kraftbehov dekket av kullkraftverk. Men vi mener likevel at solstrøm kan ha en plass i Norge, men det er på grunn av andre fordeler vi har ved å ligge langt mot nord, sier Wilhelmsen.

– I Norge har vi dessuten så gode vindressurser at det å bygge gigantiske solstrømparker, som er dyrere enn vind, det ser jeg ikke helt noen grunn til at vi skal gjøre, legger Wilhelmsen til.

Wilhelmsen sier at kaldt klima likevel kan være en bra ting for norsk solenergi.

– En av disse fordelene er at silisumbaserte solceller fungerer bedre jo kaldere det er, så hvis man bruker vanlige solceller, så kompenseres man litt ved å være i Norge. Den fordelen ser jeg ikke at man får ved dette, sier Wilhelmsen.

Å bygge solceller på eksisterende bygg er i følge Zero den beste veien å gå når det kommer til å utnytte solenergi i Norge.

– Jeg tenker også at det for Norge sin del er en fordel med solenergien at den er distribuert. Du kan bruke den uten å gjøre nye arealinngrep. Så hvorfor i all verden skal man bygge solparker når man kan legge solcellepanelene på hustaket?

– I Norge så ville nok hustak være den mest riktige veien å gå, for da utnyttes fordelene til solcellene gjennom at man ikke har noen naturinngrep. Det innebærer ikke ekstra arealbruk eller noen ny nettutbygging da nettet er der allerede, sier Wilhelmsen.

Les også:

Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler

Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn

Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig