Snøhvit betyr strid

Selskapene håper å få klarsignal fra Stortinget til en gigantisk industriutbygging på Melkøya utenfor Hammerfest. Hvis de får det, vil vi sannsynligvis oppleve en mobilisering av miljøaktivister vi sjelden har sett maken til. De protesterer sterkt mot utbyggingen og forlanger en full konsekvensutredning for hele Barentshavet, før Stortinget gir klarsignal nærmere jul.

Natur og Ungdom, Bellona og Greenpeace vil bekjempe utbyggingen med alle midler de har til rådighet. Hammerfests næringsliv jubler, derimot.

Nye skatteregler

Endrede skattebetingelsene gjør prosjektet lønnsomt.

– De økonomiske betingelsene for Snøhvit-utbyggingen tilfredsstiller nå våre krav til inntjening, sier generaldirektør i Norsk Hydro, Eyvind Reiten.

Konserndirektør Henrik Carlsen i Statoil påpeker at ingen i Europa hittil har bygd ut LNG-anlegg uten å motta rene subsidier. Snøhvit kan greie seg uten slik støtte.

– Det viktigste er at vi har varige rammebetingelser, sier Carlsen.

Det skal bores 21 produksjonsbrønner og en brønn for injisering av karbondioksid. Brønnstrømmen, som består av gass og kondensat (lettolje), skal føres ubehandlet fra feltene til land gjennom en 160 kilometer lang rørledning. Dette er den lengste transportavstanden for ubehandlet brønnstrøm på norsk sokkel.

Fjernstyring

Snøhvit blir den første havbunnsutbyggingen hvor alle funksjoner på feltet skal fjernstyres fra et landanlegg. På Melkøya skilles kondensat og flytende petroleumsgass (LPG) ut fra brønnstrømmen og eksporteres som egne produkter.

Naturgassen blir nedkjølt til minus 163 grader celsius, og går ved denne temperaturen over til væskeform (LNG). Transporten til markedet skjer med spesialskip bygd for denne lave temperaturen.

Linde AG i München skal konstruere og lede utbyggingen av det store landbaserte anlegget. Kraften som trengs, skal komme fra et stort gasskraftverk. Det er eksosgassene fra dette anlegget Statoil planlegger å føre tilbake i reservoaret.