I den pågående politiske debatten høres det som om det er de politiske myndighetene som stopper prosjektet til 40 milliarder kroner. Det er det ikke. Det er oljeselskapene som er deleiere i Snøhvit, som har stappet prosjektet ned i skuffen, og sier at dette ikke er lønnsomt.Fakta om prosjektet viser at kostnadene for undervannsutstyr og tilknyttet LNG-anlegg på Melkerøya er åtte milliarder mer enn for Troll gass-utbyggingen. Utvinnbare gassressurser er kun ti prosent av Trolls reserver. Prosjektdirektør Roger White i Shell omtalte Troll gass som et marginalfelt.
Sannsynligheten er stor for at Snøhvit er enda mer marginalt. De andre oljeselskapene i lisensen kommer ikke til å delta slik prosjektet nå foreligger.Konserndirektør Henrik Carlsen understreker at for Statoil er Snøhvit et viktig prosjekt. LNG-anlegget vil danne grunnlaget for å bygge ut andre gassfelt i Barentshavet. Spørsmålet er om det er riktig at dette anlegget belastes Snøhvit-prosjektet, siden anlegget allerede inngår i fremtidige planer om gassutbygginger i Barentshavet. Burde ikke LNG-anlegget heller etableres som et helt selvstendig, landbasert selskap med Statoil og Petoro som eiere?
Forretningsideen er å prosessere gass fra Barenthavet til LNG for frakt til nye gassmarkeder. Da vil det bli mulig å bygge ut Snøhvit samtidig som mulighetene for flere gassutbygginger er til stede.Hittil er det kun tre små dverger som skal knyttes til anlegget på Melkerøya. Det trengs minst fire til for å gjøre det lønnsomt. Inntil flere gassfelt er funnet, er sannsynligheten for utbygging svært liten. Den risikoen tør ikke oljeselskapene ta. Uten nye drivverdige olje– og gassfunn forblir prosjektet i en skuff.Snipp, snapp, snute, oljeeventyret er ute.
