Langøyene åpner 1. juli

Snart åpner nye Langøyene: Avfall og miljøgifter dekket av 360.000 tonn sand og grus

Det gamle avfallsdeponiet skal igjen bli en badeøy for Oslos befolkning.

Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Det er særlig knust porselen, glass og det som antas å være slagg fra industri som dukker opp på Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes. (Bilde: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Eskil Bråten, direktør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ønsker badegjestene velkommen tilbake. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
– Vi sjekker alle laster som kommer inn her med grus. Prøvene sendes til analyse i Tyskland, for vi skal ha hundre prosent rene masser her, sier Bjørn Vadholm, prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Veidekkes maskiner rullet inn over Langøyene i fjor. Bjørn Vadholm er prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes. Bjørn Vadholm, prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene, viser fram restene av en gammel folkevogn Boble. (Bilde: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Minner fra krigens dager har dukket fram igjen på Langøya. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes. Porselen, avfall (Bilde: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Prosjektleder Bjørn Vadholm har funnet porselen fra Hotel Bristol. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes. Steinar Sidselrud, sjef for forurensningsseksjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten og prosjekteier for Miljøtiltak Langøyene
Smått og stort, også restene etter en Folkevogn Boble, dukker fram på stranda som vender inn mot Oslo. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Eskil Bråten, direktør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ønsker badegjestene velkommen tilbake. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)

Det gamle avfallsdeponiet skal igjen bli en badeøy for Oslos befolkning.

Fra 1. juli vil det på nytt være lov til å telte og bade på Langøyene i Bunnefjorden. Fortsatt vil deler av øya være anleggsområde, og arbeidet skal fortsette etter ferien. Andre deler av sletta vil være avstengt fordi den er nysådd.

I 2013 fant noen badegjester metallskrap som stakk opp av jorda på gressletta som forbinder de to Langøyene.

Det var forrige generasjons miljøsynder som hadde begynt å komme til syne igjen, og kommunen rykket ut for å ta prøver. De påviste tungmetall som arsen, bly, sink, kvikksølv, kobber, PAH-forbindelser og olje.

Bly og kobber var mye brukt

I 1908 ble det nemlig bestemt at alt avfall fra Christiania skulle lagres her, mellom to øyer som tilhørte Nesodden kommune. Sundet mellom øyene var den gang 20 meter dypt, men etter noen år var de to øyene blitt til én – bundet sammen av en søppeldynge med ukjent innhold.

– Det ble aldri ført noen avfallsstatistikk. Både husholdnings- og næringsavfall fra Oslo kom hit, så her ligger alt som kunne produseres på den tida. Både bly og kvikksølv ble brukt til mye. Bly ble jo sett på som et fantastisk stoff, det er enkelt å forme og smelter på lav temperatur. Blymønje var populært for å verne ting mot rust, forteller Steinar Sidselrud, sjef for forurensningsseksjonen i kommunens eiendomsetat (EBY).

Noen steder på øya fant kommunen 20 gram kobber per kilo jord.

– Kobber ble blant annet brukt i elektriske armaturer og i takplater. Kobber er et problemstoff også i dag, sier Sidselrud.

Nazi-ørn og folkevogn-Boble

Etter krigen ble deponiet stengt og dekket til med sand og jord. Øya skulle bli «en perle i fjorden», for å bruke Filmavisens ord.

I dag finner man like mye knust porselen og gammelt ovnsslagg som stein på stranda på nordsida av øya. På en kort gåtur fant vi en halv tallerken fra Hotel Bristol, en kopp fra Norsk Spisevognselskap og et ødelagt krus med nazi-ørn og hakekors fra krigens dager.

Fjorden har vasket vekk hele topplaget på nordsida av øya og laget en bratt kant opp til sletta. Ut fra kanten stikker blant annet bakparten av en bil, trolig en Volkswagen Boble.

Alt dette skal dekkes til med ny sand. Men før jul ble det oppdaget fare for utglidning av jordmasser nordøst på øya, og arbeidet måtte stoppes midlertidig. Løsningen ble å sette spunt for å stabilisere området, noe som førte til at denne delen av prosjektet ble forsinket, ifølge EBY. Dermed blir denne delen av øya anleggsområde en sesong til. 

Får både vann og kloakk

Dette åpner 1. juli

  • Ny kai tilpasset dimensjonene på Ruters fremtidige elferger, pluss en flytebrygge for øyas driftspersonale
  • Publikumstoaletter både på sletta og i skogen.
  • Sandvolleyballbane (dobbel bane)
  • Støttemur i naturstein mellom strand og slette 
  • Påkobling til vann- og avløpsnettet gir moderne toalettfasiliteter, rent drikkevann i springen og kaldtvannsdusjer nær standen
  • Gangveier med universell utforming

Etter funnene i 2013 lot kommunen gressletta gro igjen, men folk kunne fortsatt telte i skogen og bade på stranda.

Det ble ikke funnet giftstoffer i verken badevannet eller drikkevannet, men drikkevannet var likevel lite egnet til drikking fordi saltvann hadde trengt inn i brønnen.

Derfor er også vannledning og kloakkrør fra land en del av prosjektet. Også Hovedøya og Gressholmen skal få vann og avløp knyttet til fastlandet.

Frem til nå har Langøyene hatt utedoer, som Oslo kommune har hatt jobben med å tømme etter badegjestene på varme sommerdager.

Siver fortsatt ut metan

Da TU var på besøk i fjor sommer hadde Veidekke rykket inn med sine maskiner, og strand- og parkområdene var dekket med sand og flis fra skog som var fjernet.

Oppå dette har man lagt én meter med grus- og jordmasser. Inne i massene ligger en membran med et drenerende lag for gass under, og et lag for vann over.  På toppen kommer ny jord og nytt gress. 

Det siver også fortsatt ut metan fra det gamle deponiet, noe som kan ses som bobler i vannet ute i bukta. Nå lages det soner langs sidene av sletta hvor eventuelle gasser skal ledes ut. 

Tildekkingen av strendene og sjøbunnen skal gå ut til 30 meters dyp. Nordsida av øya skal få en steinfylling for å hindre erosjon, og på sørsida bygger man en mur for å skille badestranda og sletta.

Noe av massene kommer fra tunnelboremaskinenes innsats på Follobanen. Resten er sand fra Holmestrand, Drøbak og Brevik.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå