Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Oppblomstringen av tingenes internett gjør smarte, oppkoblede hjem mer aktuelle for Hvermannsen.
Se for deg følgende scenario: Du sitter i godstolen og strømmer Politiskolen 8 på flatskjermen, anbefalt spesielt for deg av filmleverandøren din. Solskjermingen har vært nede siden du trykket på «filmmodus» på mobiltelefonen. Spottene i taket skifter farge synkronisert etter filmens handling. Michael Winslow, alias Sgt. Larvelle «Motor Mouth» Jones, drar frem en fristende, hjemmelaget drikk.
– Alexa, hva drikker han? spør du taleassistenten din.
– Blandabrus. Vil du ha? sier assistenten.
– Ja, svarer du.
Assistenten sender en melding til kjøleskapet ditt. Kjøleskapet har allerede kontrollert at det inneholder både Solo og Cola. Brustypene føres inn i dispenseren, og snart får du beskjed på telefonen din at blandabrusen er klar.
Det er mulig du ikke deler undertegnedes drømmescenario. Men mye av det som er beskrevet ovenfor er imidlertid mulig å gjøre med dagens smarthusteknologi.
Det finnes et vell av tilbydere som lover å gjøre hjemmet ditt smartere på alle mulige måter. I denne artikkelserien forsøker vi å veilede deg gjennom smarthusjungelen. Vi begynner med de enklere løsningene du kan installere selv og som ikke krever en dedikert hub for å styre dem. I del to tar vi for oss de mer avanserte løsningene du enten trenger elektrikerassistanse eller noe mer utstrakt kunnskap for å sette opp.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Bli lys
Du trenger ikke hjelp fra elektriker for å gjøre huset ditt smartere. Flere produsenter tilbyr oppkoblede, konfigurerbare enheter, gjerne med en tilhørende app.
Dersom målet er å styre lyset, kan du for eksempel bytte ut de vanlige lyspærene dine med LED-lys fra Philips Hue, Ikea Trådfri, Osram Lightify eller TP Link Smart Bulb. De tre førstnevnte kommuniserer med nettet ved hjelp av en bro koblet til ruteren din, mens sistnevnte kommuniserer direkte med ruteren.
Mer og mer populært
Smarthus har vært et fremtidsrettet begrep i mange år.
I 1990 dukket ordet «smarthus» opp én gang i norske medier, skal vi tro indekseringstjenesten Retriever. Ordet ble mer og mer populært, og har en foreløpig topp i 2017, hvor det er nevnt i 375 artikler til og med i midten av desember (for øvrig med Teknisk Ukeblad som en av de hyppigste bidragsyterne).
Teknologien har vært prøvd ut med varierende hell. Lyse og Obos er blant dem som har testet den ut i litt større skala, med boligprosjektet «Fem grader øst» i Stavanger. Konklusjonen etter et halvt års testing i 2015 var at teknologien ikke var moden: Gulvene var for kalde, energistyringen var forsinket og beboere måtte gå tre etasjer ned for å lukke opp døra. Vi har også omtalt gode eksempler - for eksempel i vår smarthuskåring fra i fjor.
Tingenes internett gjør at flere og flere av husets komponenter blir oppkoblet. Dette gjør det likevel ikke automatisk smart. Se hva smarthusekspert Magnus Ognedal mener gjør et hus smart i slutten av denne artikkelen.
Her er det viktig at du lar de gamle lysbryterne stå på, og styrer lyset med mobilen. Du kan også kjøpe egne fysiske brytere eller sensorer som merker når du kommer inn i rommet.
– Hvis du setter en slik pære i en taklampe og noen skrur av strømmen med den vanlige bryteren på veggen, så vil jo ikke pæra fungere lenger. En smart pære uten strøm er ganske dum, sier Magnus Ognedal, innehaveren av det som Teknisk Ukeblad i fjor kåret til Norges smarteste hjem.
– Dette problemet kan omgås ved å sette en fjær bak bryteren, slik at den er i "på"-stilling uansett, fortsetter han.
Ognedal er en svært engasjert smarthusekspert og driver automasjonsnettstedet hjemmeautomasjon sammen med andre ildsjeler.
Alternativet til slike lyspærer er smarte veggbrytere i kombinasjon med vanlige "dumme" lys. Disse krever imidlertid elektriker for installasjon, og det omtaler vi i del to av denne guiden.
- NRKs hackerekspert: Måtte «jukse litt» for å trenge seg inn i «Norges smarteste hjem»
Ikke alle støtter hverandre
I og med at de oppkoblede lyspærene inneholder avansert kommunikasjonsteknologi, er de også dyrere i innkjøp. Ikeas smartbelysningsserie er noe rimeligere, men fortsatt dyrere enn vanlige pærer.
Produsentene er integrert med hverandre i forskjellig grad. De fleste har en app til iOS og Android. Det kan imidlertid bli mange apper, og dersom du vil styre enhetene med en taleassistent, er det viktig at du sjekker at dette faktisk går an. For eksempel støttet ikke Ikeas system Apple Homekit eller Amazon Alexa da det ble lansert. Denne støtten kom likevel i november. Google Assistant er i skrivende stund fortsatt ikke støttet, men Ikea sier de vil støtte dette ved utgangen av året.
IFTTT
IFTTT står for If This Then That, og gjør noe banalt forklart akkurat det navnet beskriver. Når én ting skjer, setter den i gang en eller flere andre operasjoner. Dette gjøres ved at av små applikasjoner, kalt «applets», får programmene til å snakke sammen. Ønsker du for eksempel at alle Twitter-meldingene du trykker «liker» på skal lagres i et Google-regneark? Det finnes en applet som gjør det. Denne funksjonaliteten kan utnyttes for å få ting som i utgangspunktet ikke snakker sammen, til å snakke sammen.
– Dersom du stiller med helt blanke ark, kan Philips Hue være et fint sted å begynne. De har den fordelen at de aller fleste smarthussystemer kan bruke dem, i tillegg til at de støtter IFTTT (se faktaboks, journ. anm.), sier Ognedal.
Smart kjøkken?
Lys er langt ifra de eneste komponentene i huset ditt du kan koble til nettet.
Til kjøkkenet kan du få alt fra kjøleskap med kamera og app (blant annet LG, Samsung og Siemens tilbyr dette) til oppkoblede kaffemaskiner (for eksempel Smarter Coffee, Mr. Coffee Smart Coffeemaker eller EzPro BrewGenie) og spiseredskaper som skal hjelpe deg med å spise riktig (for eksempel Smart plate-tallerkenen eller gaffelen Hapi).
Spørsmålet er om denne fordyrende ekstrafunksjonaliteten gir noe nytteverdi for brukeren. Er det mye stress for liten effekt? Smart plate-tallerkenen skal for eksempel hjelpe folk ned i vekt, men produsenten henviser ikke til forskning som demonstrerer at løsningen fungerer.
- Edvard skisserte en enebolig på 150 kvadrat: Endte opp med et 60 kvadrats plusshus
Overvåkning
Alarmselskapene tjener gode penger på alarmer oppkoblet sentrale vekterstasjoner. Med oppkoblede kameraer kan du overvåke boligen din fra telefonen din. Kameraene kan varsle deg om inntrengere, noen kan til og med gjenkjenne personer og ansikter slik at du kun blir varslet om fremmede. Merk at enkelte av tjeneste tilknyttet kameraene krever et abonnement hos produsenten.
Du løper en risiko ved å strømme boligen din på internett. Teks samletest for overvåkningskameraer viser at mange av kontoene man bruker for å overvåke hjemmet, mangler totrinns-verifisering for innlogging. Det betyr at enhver som pønsker ut passordet ditt vil kunne få tilgang til kameraene og eventuelle opptak som finnes på kontoen.
Dørlåsen er en annen sikkerhetskomponent du kan koble mot nettet. Flere av disse produktene krever tilkobling via en hub for å koble til smarthuset.
Det er også mulig å kjøpe oppkoblede værstasjoner, røykvarslere og termostater. Google-eide Nest produserer begge de to sistnevnte, men kun røykvarsleren er tilgjengelig i Norge i skrivende stund.
Sikkerhetsadvarselen gjelder for så vidt alle de omtalte produktene i denne artikkelen. Det slitte ordene «alt kan hackes» er greit å ha i bakhodet når du kobler huset mot nettet.
Rengjøring og vedlikehold
Robotstøvsugerne har blitt smartere med årene. De beste er blitt smidige rengjøringsvenner som setter seg mindre fast og tar med seg skitten på en mer effektiv måte enn for få år siden. Rengjøringen kan også styres og planlegges via apper på flere av modellene.
– En robotstøvsuger burde være like vanlig å ha som en vanlig støvsuger. Selv om du har en robotstøvsuger, klarer du deg ikke helt uten den vanlige støvsugeren. I tillegg må du faktisk rydde rommene den skal støvsuge i. Det er likevel veldig fort gjort å bli vant til. For oss med barn er det en vinn-vinn situasjon, sier Ognedal.
Robotene begrenser seg ikke bare til å ta knekken på støvet – det finnes både robotmopper, robotgressklippere og kombinerte rake- og måkeroboter. Disse er til dels svært kostbare, så faren er at du ender opp med kjøpeanger for et hjelpemiddel som tar opp plass og samler støv.
– En robotmopper kan koste mindre enn en robotstøvsuger. For eksempel koster vel alle iRobot sine Braava-modeller under 3000 kroner. Vi har selvfølgelig en slik også, og synes den er praktisk, sier Ognedal.
Smarte assistenter
Høyttalere har endret seg fra å være noe du kobler til en forsterker, til å kunne fungere som smarthusets playmaker. Amazon Echo (med assistenten døpt Alexa) og Google Home (med assistenten som bare heter Google eller assistant) svarer deg på dine engelskklingende spørsmål og styrer huset etter din befaling. Værmelding, nyheter, wikipedia-fakta, radiosendinger, låter og vitser er bare noe av det som er noen talende ord unna.
Amazon kom på markedet først, og er aktøren med flest styringsmuligheter for huset. Google har imidlertid raskt fått støtte for flere og flere smarthussystemer.
Selv om det er enkelt å be smarthøyttalerne om å spille sanger fra strømmetjenester, får du ikke den beste lydkvaliteten gjennom dem. Apples kommende HomePod, med Siri og Homekit-støtte, skal ha bedre lyd. Dette er Apples første smarthøyttaler, og det gjenstår å se hva slags mottakelse den får. Google satser også på lydkvalitet med sin Home Max-modell som nylig er sluppet på det amerikanske markedet.
Verken Google eller Amazon har offisielt lansert produktene sine i Norge enda. Dermed må du eventuelt kjøpe fra utlandet eller andre kanaler. Google Home er enkel å sette opp i Norge gjennom Google Home-appen. Vår søsterside Digi.no slet noe mer da de satt opp Amazon Echo.
- Ikke så smart: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
Multiromshøyttalere
Disse produktene angriper et voksende marked for multiromshøyttalere. Sonos, Denon, LG, Samsung og Sony er bare et fåtall av de mange produsentene som vil gi deg trådløs lyd i alle rom.
For å svare Google, Amazon og Apple har blant annet Sonos, Sony og JBL integrert IT-gigantenes taleassistenter i enkelte av sine modeller. Harman Kardon ble i høst også den første produsenten til å inkludere Microsofts assistent Cortana i en høyttaler. Det ryktes videre at Samsung skal lansere en smarthøyttaler med taleassistenten Bixby integrert neste år.
IT-gigantene har fordelen av at de allerede – dog i varierende grad – er integrert med ulike smarthustjenester. De mer tradisjonelle høyttalerprodusentene har derimot mer erfaring med nettopp reproduksjon av lydsignaler.
Bevares, enkeltstående høyttalere og forsterkere produseres fortsatt i fleng og audiofile foretrekker gjerne dette for best mulig lyd. Flere av forsterkerne kommer også med integrerte strømmemuligheter som Spotify Connect, Airplay og/eller blåtann.
Håp for gamle høyttalere
Har du en eller flere ulike aktive høyttalere eller høyttaleranlegg uten strømmemuligheter, og ønsker deg et trådløst multiromsystem?
Dersom utstyret har vanlig minijack-inngang (3,5 mm), optisk digitalinngang eller rød og hvit RCA-inngang (phono), kan du koble Googles Chromecast Audio til hver av enhetene og strømme musikk via disse. Chromecast Audio kobler seg til det trådløse nettet ditt og er kompatibel med flere strømmetjenester – blant annet Spotify, Tidal, NRK Nyheter og Soundcloud.
Taleassistenter er avhengig av nettopp tale. Ognedal mener nettopp det gjør dem litt mindre smart å bruke.
– «Alle» skal ha en eller annen taleassistent. Jeg finner det litt rart å bruke, kanskje fordi det aller meste hos oss allerede er automatisert. Og det oppleves som rart å måtte rope til Alexa for å bytte TV-kanal når det er så mye enklere å bruke den smarte fjernkontrollen. Jeg kan gjøre det via Alexa, men jeg gjør det sjeldent, sier Ognedal.
Fjernkontrollen
Det finnes andre måter å kontrollere et smarthjem på. Nordmenn er ikke ukjent med universalfjernkontrollere, og det er dette som benyttes her. Logitechs Harmony Hub og fjernkontrollere kan styre en rekke smarthjem-komponenter, i tillegg til å skifte TV-kanal.
Du trenger sågar ikke bruke fjernkontrollen, da alle funksjoner kan styres via Harmony-appen. Spesielt interesserte kan også koble fjernkontrollen til Google Assistant eller Amazon Alexa, for å så styre fjernkontrollen med stemmen.
Slike styringsenheter grenser lett over i dedikerte styringsenheter, noe vi omtaler i del to av artikkelen. Vi tar likevel med både taleassistenter og universalkontrollere her, ettersom de har merverdi ut over å være smarthuskontrollere, samt at de kommuniserer via nettverket ditt.
Det som er smart er ikke nødvendigvis smart
Tidligere nevnte vi at det kan bli mange apper. Dette er ifølge Ognedal et problem som vokser når smarttelefonen blir symbolet på et smart hjem.
– Det er et problem med smarttelefonens inntog. Det har medført at ordet "smart" har blitt brukt så mye at det har blitt devaluert. I tillegg må jo alt ha en app fordi "det er det kunden vil ha". I en smarthussituasjon vil man jo da å ende opp med 5-10 apper du helst skal sjekke når du går ut ytterdøra; for det er en egen app for lyspærene, termostaten, kaffetrakteren, stekeovnen, stereoanlegget, TVen og brødristeren. Det tar jo lenger tid enn å bare "ta runden", sier Ognedal.
Han mener et hus ikke er smart før det fungerer uten at du behøver å styre det manuelt.
– Det er i hovedsak to ting som gjør et hjem smart. Disse tingene henger sammen: Utstyret må kunne automatiseres, og det må kunne integreres. Å bruke en app til å sette opp en enkel styring som at lyset skal gå på klokken 06:30 og av klokken 07:45 kan være hendig, og en god begynnelse på et smarthus. Kanskje kan du også sette en kaffetrakter til å trakte kaffe klokken 07:00 også. Nå begynner det å bli smart!
– Men hva når lørdagen kommer? Det er jo ikke sikkert du hadde tenkt å stå opp klokken 7 da selv om kaffen er nytraktet. Eller hva med en annen offentlig høytidsdag, eller at du er hjemme fordi du er syk? Kanskje du drar på ferie også engang? Smarthuset bør altså ha betingelser som skal være tilfredsstilt for at automatikken skal ta over. Ingenting er mer irriterende enn et smarthus som du føler at jobber mot deg. Ideelt sett skal smarthuset egentlig ikke oppleves som et smarthus, det skal bare være i kulissene og tilpasse seg deg, sier Ognedal.
Til dette må komponentene kunne integreres i et smarthussystem, mener Ognedal. Slike systemer går vi nærmere inn på i del to av denne guiden.
- Se alle dingsene: NRKs teknologiguru lodder, modifiserer og hacker seg til et smart hjem
Nye forbruksmønstre stiller nye krav til dataanalyse
Koronakrisen illustrerer hvor viktig det er å se alt i sammenheng
Kommentarer (0)